1I begynnelsen var Ordet,; og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2Han var i begynnelsen hos Gud.
3Alt ble til ved Ham, og uten Ham ble ingenting til av det som ble til.
4I Ham var liv, og livet var menneskenes lys.
5Lyset skinner i mørket, og mørket forsto det ikke.
6Det var et menneske sendt av Gud, hans navn var Johannes.
7Han kom for å avlegge vitnesbyrd, for å vitne om Lyset, for at alle kunne komme til tro ved ham.
8Han var ikke selv dette Lyset, men var sendt for å vitne om Lyset.
9Dette var Det sanne Lyset som kommer inn i verden, og som gir lys til hvert menneske.
10Han var i verden, verden ble til ved Ham, og verden kjente Ham ikke.
11Han kom til sine egne, og Hans egne tok ikke imot Ham.
12Men hver den som tok imot Ham ga Han rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn,
13de er født, ikke av blod, ikke av kjøtts vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.
14Ordet ble kjøtt og tok bolig iblant oss, og vi så Hans herlighet, den herlighet som Den enbårne har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
15Johannes vitner om Ham og roper ut: «Det var om Ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet foran meg, for Han var før meg.»
16Og av Hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde.
17For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
18Aldri har noen sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Fars favn, Han har vist oss hvem Han er.
19Dette er Johannes’ vitnesbyrd da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre: «Hvem er du?»
20Da bekjente han og nektet ikke – han bekjente: «Jeg er ikke Kristus.»
21Og de spurte ham: «Hva så? Er du Elia?» Han sa: «Det er jeg ikke.» «Er du Profeten?» Og han svarte: «Nei.»
22Da sa de: «Hvem er du, så vi kan gi et svar til dem som har sendt oss? Hva sier du om deg selv?»
23Han sa: «Jeg er røsten av en som roper i ødemarken: Gjør Herrens vei rett, som profeten Jesaja har sagt.
24Utsendingene var fra fariseerne.
25De spurte ham: «Hvorfor døper du da – hvis du verken er Kristus, Elia eller Profeten?»
26Johannes svarte dem: «Jeg døper med vann, men det står En blant dere som dere ikke kjenner.
27Han er den som kommer etter meg, Han som er kommet foran meg, og som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.»
28Dette skjedde i Betabara, bortenfor Jordan, hvor Johannes døpte.
29Dagen etter ser Johannes Jesus komme imot seg, og han sier: «Se der! Guds Lam, som bærer verdens synd!
30Det var om Ham jeg sa: Etter meg kommer en Mann som er kommet foran meg, for Han var før meg.
31Jeg kjente Ham ikke. Men for at Han skulle bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.»
32Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden komme ned fra Himmelen som en due, og bli over Ham.
33Jeg kjente Ham ikke, men Han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden komme ned og bli over, Han er Den som døper med Den Hellige Ånd.
34Jeg har sett det, og jeg har vitnet at Han er Guds Sønn.»
35Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine.
36Mens han ser på Jesus, som kommer gående, sier han: «Se der! Guds Lam!»
37De to disiplene hørte ham si dette og fulgte etter Jesus.
38Da snudde Jesus seg og så dem følge etter, og sa til dem: «Hva ønsker dere?» De svarte: «Rabbi» – det betyr Mester – «hvor bor Du?»
39Han sa: «Kom og se!» De kom og så hvor Han bodde, og ble hos Ham den dagen. Det var nå omkring den tiende time.
40En av de to som hadde hørt Johannes tale og som fulgte Ham, var Andreas, Simon Peters bror.
41Han fant først sin egen bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias» – som oversatt er Kristus.
42Han tok ham med til Jesus. Da Jesus så på ham, sa Han: «Du er Simon, sønn av Jona. Du skal kalles Kefas» – som oversatt betyr: Peter.
43Dagen etter ville Jesus dra til Galilea, og Han fant Filip og sa til ham: «Følg Meg!»
44Filip var fra Betsaida, Andreas’ og Peters by.
45Filip fant Natanael og sa til ham: «Vi har funnet Ham som Moses skrev om i loven, og som også profetene har skrevet om, Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.»
46Natanael sa til ham: «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» Filip svarte: «Kom og se!»
47Jesus så Natanael komme mot seg, og Han sier om ham: «Se, en sann israelitt som det ikke er svik i!»
48Natanael spør Ham: «Hvordan kjenner Du meg?» Jesus svarte ham: «Før Filip kalte på deg, da du var under fikentreet, så Jeg deg.»
49Natanael svarte ham: «Rabbi, Du er Guds Sønn! Du er Israels Konge!»
50Jesus svarte og sa til Ham: «Tror du fordi Jeg sa til deg: Jeg så deg under fikentreet? Du skal få se større ting enn disse.»
51Han sa til ham: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Fra nå av skal dere se Himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen.»