Job 39
1 Kan du jage byttet for løvinnen eller stille sulten til de unge løvene
2 når de kryper sammen i sine hi eller ligger i skjul i sine huler?
3 Hvem sørger for føde til ravnen når ungene skriker til Gud og flakker omkring uten å finne mat?
4 Kjenner du tiden de ville fjellgeitene skal føde? Legger du merke til når hjortene har veer?
5 Har du telt månedene de går drektige? Kjenner du tiden de føder?
6 De bøyer seg ned, de føder sine unger, de forløses fra sine smerter.
7 Deres unger er sterke, de vokser opp ute på marken. De drar bort og vender ikke tilbake til dem.
8 Hvem sendte villeselet av sted i frihet? Hvem løste villeselets bånd?
9 Jeg ga det sitt hus på ørkensletten og lot det få saltlandet til bolig,
10 det som ler av byens larm, som ikke hører driverens rop,
11 det søker sin beitemark i fjellene, det leter etter hvert grønt strå.
12 Er villoksen villig til å tjene deg? Vil den bli ved din krybbe natten over?
13 Kan du binde villoksen med rep så den følger plogfuren? Vil den harve dalene etter deg?
14 Kan du stole på den fordi styrken hos den er så stor? Eller kan du overlate ditt grovarbeid til den?
15 Er du trygg på at den kommer tilbake med ditt korn og samler det på din treskeplass?
16 Strutsen vifter lystig med vingene, men har ikke vinger og fjærdrakt som storken.
17 Derfor må den forlate sine egg på jorden og varme dem i støvet.
18 Den glemmer at en fot kan knuse dem eller at et markens dyr kan tråkke på dem.
19 Den behandler sine unger hardt, som om det ikke var sine egne, uten bekymring for om dens strev er forgjeves.
20 For Gud har nektet den visdom og har ikke tildelt den forstand.
21 Når den retter seg opp i høyden, ler den av hesten og rytteren på den.
22 Kan du gi hesten styrke? Kan du kle dens nakke med bølgende man?
23 Kan du få den til å springe som en gresshoppe? Den sprer skrekk når den vrinsker stolt.
24 Nede i dalen skraper den i jorden og fryder seg i sin styrke. Den går ikke ut i møte med en væpnet hær.
25 Den ler av frykten og lar seg ikke skremme. Den snur heller ikke for sverdet.
26 Det rasles med pilekoggeret mot den, det blinker i spyd og kastespyd.
27 Den legger avstander bak seg så jorden skaker og rister. Den stanser heller ikke når det gjaller i basunen.
28 Hver gang bukkehornet lyder, sier den: ‘Aha!’ Den værer striden på lang avstand, brøl fra befalingsmenn og skrik under slaget.
29 Er det på grunn av din forstand at hauken svinger seg opp og spenner sine vinger ut mot sør?
30 Er det på ditt ord ørnen stiger opp og bygger sitt rede i det høye?
31 På berget bor den, der holder den til, på kanten av klippen og sin trygge tilflukt.
32 Derfra speider den etter mat. Den har øyne som finner det på lang avstand.
33 Ungene hos den slurper i seg blod, og hvor det er et åtsel, der er den.»
34 Herren fortsatte å svare Job og sa:
35 «Skal den som fører sak mot Den Allmektige, irettesette Ham? Den som går i rette med Gud, må selv svare på dette.»
36 Da svarte Job Herren og sa:
37 «Se, jeg er altfor ringe. Hva skulle jeg svare Deg? Jeg legger hånden på munnen.
38 Én gang har jeg talt, men jeg kan ikke svare, ja, to ganger, men jeg kan ikke gjøre det én gang til.»