1Dette ordet kom til Jeremia fra Herren etter at Nebusaradan, kommandanten for livvakten, hadde latt ham dra fra Rama, da han hentet ham mens han var bundet i lenker iblant alle fangene fra Jerusalem og Juda, de som var bortført til Babel.
2Kommandanten for livvakten hentet Jeremia og sa til ham: «Herren din Gud har forkynt denne onde ulykken over dette stedet.
3Herren har latt det komme, og Han har gjort det Han sa. Fordi dere har syndet mot Herren og ikke hørt på Hans røst, derfor har dette kommet over dere.
4Og se, nå, i dag setter jeg deg fri fra lenkene du hadde rundt hendene. Hvis du synes godt om å dra med meg til Babel, så kom, så skal jeg holde øye med deg. Men hvis du synes ille om å dra med meg til Babel, så bli igjen her! Se, hele landet ligger foran deg. Hvor det er godt og rett i dine øyne å dra, bare dra dit!»
5Da Jeremia ennå ikke hadde gått tilbake, sa Nebusaradan: «Gå tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, han babylonerkongen har utpekt til stattholder over byene i Juda, og bo hos ham blant folket eller gå dit hvor det enn er rett i dine øyne å gå.» Så ga kommandanten for livvakten ham forsyninger og en gave og lot ham gå.
6Jeremia dro til Gedalja, Ahikams sønn, og kom til Mispa, og han bodde hos ham blant folket som hadde blitt igjen i landet.
7Alle hærførerne omkring i landet, de og deres menn, hørte at babylonerkongen hadde utpekt Gedalja, Ahikams sønn, til stattholder i landet, og at både menn, kvinner, barn og de fattigste i landet, de som ikke var bortført som fanger til Babel, var blitt overgitt til ham.
8Da kom de til Gedalja i Mispa, både Ismael, Netanjas sønn, Johanan og Jonatan, Kareahs sønner, Seraja, Tanhumets sønn, sønnene til netofatitten Efai og Jesanja, som var sønn av en ma’akatitt, de og deres menn.
9Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget for dem og deres menn og sa: «Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bo i landet og tjen Babels konge, så skal det gå dere godt.
10Og jeg skal bli boende i Mispa og stå til tjeneste for kaldeerne som kommer til oss. Men dere skal samle vin og sommerfrukt og olje og legge det i karene deres, og dere skal bli boende i byene dere har overtatt.»
11Alle jødene i Moab, blant ammonittene, i Edom og i alle landene hørte at Babels konge hadde latt en rest bli igjen av Juda, og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem.
12Da vendte også alle disse jødene tilbake fra alle de stedene de hadde vært bortdrevet, og de kom til landet Juda, til Gedalja i Mispa, og de samlet rikelig med vin og sommerfrukt.
13Men Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne omkring i landet kom da til Gedalja i Mispa
14og sa til ham: «Vet du at Ba’alis, kongen over Ammons barn, har sendt Ismael, Netanjas sønn, for å ta livet av deg?» Men Gedalja, Ahikams sønn, trodde dem ikke.
15Da talte Johanan, Kareahs sønn, i hemmelighet til Gedalja i Mispa og sa: «Jeg ber deg, la meg dra og ta livet av Ismael, Netanjas sønn. Ingen skal få greie på det. Hvorfor skulle han ta livet av deg, så alle jødene som er samlet hos deg, skulle bli spredt omkring, og resten av Juda gå til grunne?»
16Men Gedalja, Ahikams sønn, sa til Johanan, Kareahs sønn: «Du skal ikke gjøre dette, for du taler løgn om Ismael.»