Jeremiah 22
1 Så sier Herren: «Gå ned til Judakongens hus, og der skal du tale dette ordet
2 og si: Hør Herrens Ord, du konge av Juda, du som sitter på Davids trone, du og dine tjenere og ditt folk som går inn gjennom disse portene.
3 Så sier Herren: ‘Gjør rett og rettferdighet og fri den plyndrede fra undertrykkerens hånd! Dere skal ikke utnytte eller gå voldelig fram mot den fremmede, farløse eller enken, og dere skal ikke utøse uskyldig blod på dette stedet.
4 For hvis dere gjør etter dette ordet i sannhet, da skal konger som sitter på Davids trone, komme inn gjennom portene til dette huset, i vogner og på hester, han selv, hans tjenere og hans folk.
5 Men hvis dere ikke vil høre på disse ordene, da sverger Jeg ved Meg selv’, sier Herren, ‘at dette huset skal bli til en ruinhaug.’»
6 For så sier Herren til Judakongens hus: «Du er som Gilead for Meg, som toppen av Libanon. Likevel skal Jeg sannelig gjøre deg til en ødemark, til byer som ikke er bebodd.
7 Jeg skal innvie ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned dine beste sedrer og kaste dem på ilden.
8 Mange folkeslag skal komme forbi denne byen. Alle skal de si, hver mann til sin neste: ‘Hvorfor har Herren gjort dette med denne store byen?’
9 Da skal de svare: ‘Fordi de har forlatt Herren sin Guds pakt og tilbedt andre guder og dyrket dem.’
10 Gråt ikke over den døde, og sørg ikke over ham! Gråt sårt over ham som drar bort, for han skal aldri mer vende tilbake så han kan se sitt fedreland.»
11 For så sier Herren om Sjallum, Josjias sønn, konge av Juda, som ble konge i stedet for sin far Josjia og som dro bort fra dette stedet: «Han skal aldri mer vende tilbake hit,
12 men han skal dø der de har bortført ham som fange, og han skal ikke se dette landet igjen.
13 Ve ham som bygger sitt hus uten rettferdighet og sine saler ovenpå uten rett, som lar sin neste arbeide uten lønn og ikke gir ham noe for det han gjør.
14 Han sier: ‘Jeg vil bygge meg et stort hus med romslige saler ovenpå og lage store vinduer til det, kle det med seder og male det rødt.’
15 Skal du være konge fordi du vil være først i å bygge med seder? Visst spiste og drakk din far, men han gjorde også rett og rettferdighet! Da gikk det ham godt.
16 Han dømte den fattige og trengende så de fikk sin rett. Da gikk det godt. Er ikke dette å kjenne Meg?» sier Herren.
17 «Likevel er ikke dine øyne og ditt hjerte opptatt med annet enn urett vinning, for å utgyte uskyldig blod, og å fare fram med undertrykkelse og vold.»
18 Derfor sier Herren om Jojakim, Josjias sønn, konge av Juda: «De skal ikke sørge over ham og si: ‘Å, min bror!’ eller: ‘Å, min søster!’ De skal ikke sørge over ham og si: ‘Å, herre!’ eller: ‘Å, hans majestet!’
19 Han skal få samme begravelse som et esel, bli slept og kastet bort utenfor Jerusalems porter.
20 Dra opp til Libanon og rop, løft din røst i Basan. Rop fra Abarim, for alle dine elskere er knust.
21 Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: ‘Jeg vil ikke høre.’ Dette har vært din ferd fra ungdommen av, du hørte ikke på Min røst.
22 Vinden skal føre bort alle dine hyrder, og dine elskere skal føres bort i fangenskap. Sannelig, da skal du bli til skam og vanære for all din ondskaps skyld.
23 Du som bor i Libanon, du som bygger ditt rede i sedrene, å, hvor du vil jamre når veene kommer over deg, lik en kvinne som skal føde.
24 Så sant Jeg lever», sier Herren, «selv om du Konja, Jojakims sønn, konge av Juda, hadde vært signetringen på Min høyre hånd, ville Jeg likevel rive deg av.
25 Jeg skal overgi deg i deres hånd som er ute etter ditt liv, og i deres hånd som du frykter for, i Nebukadnesar, babylonerkongens hånd, og i kaldeernes hånd.
26 Deg og din mor som fødte deg, skal Jeg så kaste bort til et annet land, hvor du ikke ble født. Der skal dere dø.
27 Men til det landet som de lengter etter å vende tilbake, skal de ikke få vende tilbake.
28 Er da denne mannen, Konja, en foraktet, knust krukke, et kar som ingen vil ha? Hvorfor er de kastet ut, han og hans slekt, til et land de ikke kjenner?
29 Land, land, land, Hør Herrens Ord!
30 Så sier Herren: ‘Skriv denne mannen opp som barnløs, en mann som ikke skal ha framgang i sine levedager. For ingen av hans etterkommere skal ha framgang, så de får sitte på Davids trone eller herske mer i Juda.’»