1Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, og det lød slik:
2«Stå opp og gå ned til pottemakerens hus, og der skal Jeg la deg høre Mine Ord.»
3Da gikk jeg ned til pottemakerens hus, og se, der var han og gjorde sitt arbeid på dreieskiven.
4Det karet han lagde av leiren, ble ødelagt i pottemakerens hånd. Derfor lagde han det om igjen til et annet kar, slik det var rett i pottemakerens øyne å lage det.
5Da kom Herrens Ord til meg, og Han sa:
6«Israels hus, kan ikke Jeg gjøre med dere som denne pottemakeren?» sier Herren. «Se, som leiren er i pottemakerens hånd, slik er dere i Min hånd, Israels hus.
7En gang taler Jeg om et folkeslag og om et kongerike, om å rykke opp og rive ned og la det bli ødelagt,
8men hvis det folkeslaget Jeg har talt imot, vender om fra sin ondskap, da angrer Jeg det onde som Jeg tenkte å gjøre med det.
9En annen gang taler Jeg om et folkeslag og et kongerike, om å bygge og plante det.
10Men hvis det gjør det som er ondt i Mine øyne og ikke lyder Min røst, da angrer Jeg det gode som Jeg hadde sagt at Jeg ville gjøre mot det.
11Tal derfor nå til mennene i Juda og til dem som bor i Jerusalem, og si: Så sier Herren: ‘Se, Jeg utformer noe ondt og legger en plan mot dere. Vend nå om, hver og en, fra sin onde vei, og gjør deres veier og deres gjerninger rette.’
12Men de sier: ‘Det er håpløst! Derfor vil vi følge våre egne tanker, og hver og en av oss vil følge sitt eget harde og onde hjerte.’»
13Derfor sier Herren: «Spør nå blant hedningfolkene: Hvem har hørt slikt som dette? Jomfruen Israel har gjort noe svært grusomt.
14Forlater vel snøen bergflatene i Libanon? Kan det kalde vannet svikte, det som kommer strømmende fra det fjerne.
15Men Mitt folk har glemt Meg, de har brent røkelse for tomme avguder. De har snublet på sine veier, de eldgamle stier, så de vandrer på stier og ikke på hovedveien.
16Slik la de sitt land øde og gjorde det til evig spott. Hver den som går forbi det, forskrekkes og rister på hodet.
17Jeg skal spre dem som en østavind foran fienden. Jeg skal vende dem ryggen, ikke ansiktet, på deres ulykkes dag.»
18Da sa de: «Kom og la oss legge planer mot Jeremia. For loven er ikke gått tapt fra presten, og ikke råd fra den vise, og ikke ord fra profeten. Kom og la oss bruke tungen til å angripe ham, og la oss ikke bry oss om noen av hans ord.»
19Lytt på meg, Herre, og hør hva de sier, de som motarbeider meg.
20Skal godt gjengjeldes med ondt? For de har gravd en dyp grav for mitt liv. Husk at jeg sto for Ditt ansikt for å tale til det gode for dem, for å vende Din vrede bort fra dem.
21Overgi derfor deres barn til hungersnøden, og overgi dem til sverdets vold! La deres koner bli barnløse og enker! La deres menn rammes av døden, deres unge menn bli slått i hjel ved sverdet i krig!
22La skrik høres fra husene deres, når Du plutselig fører en røverbande over dem. For de har gravd en dyp grav for å fange meg og lagt snarer for mine føtter.
23Men Du, Herre, kjenner alle deres planer imot meg for å drepe meg. Gi ingen soning for deres misgjerning, og utslett ikke deres synd for Ditt ansikt! Men la dem bli styrtet ned foran Deg! Grip inn mot dem i Din vredes tid.