1Mine brødre, ikke mange av dere må bli lærere, for vi vet at vi skal få en enda strengere dom.
2For vi snubler alle i mange ting. Hvis noen ikke snubler i ord, er han en fullkommen mann, som også er i stand til å holde hele kroppen i tømme.
3Se, vi legger bissel i hestenes munn for at de skal lyde oss, og vi styrer hele kroppen deres.
4Ja, selv store skip, som blir drevet av sterke vinder, blir styrt av et meget lite ror, dit styrmannen ønsker.
5Slik er også tungen et lite lem, men kan likevel tale store ord. Se hvor stor skog en liten ild tenner i brann!
6Også tungen er en ild, en verden av urettferdighet. Tungen har slik plass blant våre lemmer at den smitter hele kroppen og setter naturens gang i brann. Selv settes den i brann av helvete.
7For enhver art av dyr og fugler og krypdyr og sjødyr kan temmes og er blitt temmet av den menneskelige natur.
8Men ikke noe menneske kan temme tungen. Den er en ustyrlig ondskap, full av dødelig gift.
9Med den velsigner vi vår Gud og Far, og med den forbanner vi mennesker som er blitt til etter Guds bilde.
10Ut av samme munn kommer velsignelse og forbannelse. Mine søsken, slik skal det ikke være.
11Gir vel en kilde både friskt og bittert vann fra samme oppkomme?
12Kan vel et fikentre, mine søsken, bære olivener eller et vintre bære fikener? Slik er det ingen kilde som gir både saltvann og ferskvann.
13Hvem er vis og forstandig blant dere? Han skal ved en god ferd vise sine gjerninger i visdommens ydmykhet.
14Hvis dere har bitter misunnelse og selvhevdelse i hjertet, så ros dere ikke av slikt og lyv ikke mot sannheten!
15Slik visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig og demonisk.
16For hvor det er misunnelse og selvhevdelse, er det også forvirring og all slags ond gjerning.
17Men den visdommen som er ovenfra, er for det første ren, dernest fredelig, mild, hensynsfull, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, og den er uten hykleri.
18Rettferdighetens frukt blir sådd i fred av dem som skaper fred.