1Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, til de tolv stammer som er spredt omkring: Vær hilset!
2Mine søsken, regn alt bare som glede når dere blir utsatt for alle slags prøvelser.
3Dere vet at når troens ekthet blir prøvet, virker det tålmodighet.
4Men tålmodigheten må vise seg i moden gjerning, så dere selv kan være modne og helstøpte og ikke stå tilbake i noe.
5Hvis noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, Han som gir alle rikelig og uten anklage, og den skal bli gitt ham.
6Men han må be i tro, uten å tvile, for den som tviler, er lik en bølge på havet, som blir drevet og kastet av vinden.
7Det mennesket må ikke tro at han skal få noe fra Herren;
8han er jo en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.
9Men den bror som lever i ringe kår, skal rose seg av hvor høyt han er satt,
10og den rike av sin fornedrelse. For som blomsten i gresset skal han forgå.
11Så snart solen har stått opp med brennende hete, visner gresset, blomsten faller av og dens skjønnhet går til grunne. Slik skal også den rike visne bort i alt sitt jag.
12Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har bestått prøven, skal han få livets krone, som Herren har lovt dem som elsker Ham.
13Ingen må si når han fristes: «Jeg blir fristet av Gud.» For Gud kan ikke bli fristet av det onde, og selv frister Han ingen.
14Hver og en blir fristet ved at han blir dratt bort og lokket av sitt eget begjær.
15Når så begjæret har unnfanget, føder det synd. Og når synden er blitt fullmoden, føder den død.
16La dere ikke forføre, mine kjære søsken!
17All god gave og all fullkommen gave er ovenfra, den kommer ned fra lysenes Far. Hos Ham er det ingen forandring eller skiftende skygge.
18Fordi Han selv ville, fødte Han oss ved sannhetens ord, så vi skulle være førstegrøden av Hans skapninger.
19Derfor, mine elskede søsken, skal hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede,
20for en manns vrede fremmer ikke Guds rettferdighet.
21Legg derfor av all urenhet og alle utslag av ondskap, og ta med ydmykhet imot ordet som er innplantet i dere, og som har kraft til å frelse deres sjeler.
22Vær ordets gjørere, og ikke bare hørere som bedrar seg selv.
23For om noen bare hører ordet og ikke gjør etter det, da er han lik en mann som ser sitt naturlige ansikt i et speil.
24Han ser på seg selv, går bort og glemmer straks hvordan han så ut.
25Men den som ser inn i den fullkomne lov, frihetens lov, og fortsetter med det og ikke blir en glemsom hører, men en gjerningens gjører, han skal være salig i alt han gjør.
26Hvis noen blant dere mener at han tjener Gud, og ikke styrer sin tunge, men bedrar sitt eget hjerte, da er hans gudstjeneste bare tomhet.
27En ren og usmittet tjeneste for Gud og vår Far er dette: Å se til foreldreløse barn og enker i deres nød, og å holde seg selv usmittet av verden.