1Så sier Herren: «Himmelen er Min trone, og jorden er en skammel for Mine føtter. Hvor er det huset dere kunne bygge for Meg? Hvor finnes stedet der Jeg kunne hvile?
2For alt dette har Min hånd gjort, slik ble alt dette til», sier Herren. «Men denne er det Jeg vil se til: Den som er ydmyk og knust i ånden, og skjelver for Mitt Ord.
3Den som slakter en okse, er lik den som slår i hjel en mann, den som ofrer et lam, lik den som bryter nakken på en hund, den som ofrer grødeoffer, lik dem som ofrer svineblod, den som bærer fram påminnelsesoffer av røkelse, lik den som tilber en avgud. Slik de har valgt sine egne veier og deres sjel fryder seg over avskyelige avguder,
4slik skal Jeg velge deres undergang og føre over dem det de frykter. For Jeg kalte, men ingen svarte, og Jeg talte, men de hørte ikke. Men de gjorde det som var ondt i Mine øyne, og valgte det Jeg ikke har behag i.»
5Hør Herrens Ord, dere som skjelver for Hans Ord: «Deres brødre som hater dere, utstøter dere for Mitt navns skyld, sier: ‘La Herren få æren, så vi kan få se deres glede.’ Men de skal bli til skamme.
6Hør lyden av larm fra byen! En røst fra tempelet, Herrens røst, Han som til fulle gjengjelder sine fiender!
7Før hun fikk veer, fødte hun. Før fødselssmerten kom over henne, fødte hun et guttebarn.
8Hvem har hørt om noe slikt? Hvem har sett slike ting? Kan vel et land fødes på én dag? Eller kan et folkeslag bli født på én gang? For så snart Sion fikk veer, fødte hun sine barn.
9Skal Jeg åpne morslivet uten å la fødselen skje?» sier Herren. «Skal Jeg som lar fødselen skje, lukke morslivet?» sier din Gud.
10«Gled dere med Jerusalem, fryd dere sammen med henne, alle som elsker henne! Gled dere stort sammen med henne, alle som sørger over henne,
11for dere skal suge og mettes av den trøst hennes bryst gir, for at dere kan drikke rikelig og glede dere stort i overfloden av hennes herlighet.»
12For så sier Herren: «Se, Jeg leder fred til henne som en elv, og hedningefolkenes herlighet til henne som en flommende elv. Da skal dere få die. Ved hennes bryst skal dere bæres og bli vogget på hennes knær.
13Som et menneskebarn trøstes av sin mor, skal Jeg trøste dere. I Jerusalem skal dere trøstes.»
14Når dere får se dette, skal deres hjerte glede seg, og deres bein skal blomstre som gresset. Det skal kjennes at Herrens hånd er med Hans tjenere. Men Hans vrede rammer Hans fiender.
15For se, Herren skal komme med ild og med sine vogner, som en virvelvind, for å gjengjelde i brennende vrede. Hans straff kommer med ildsluer.
16For med ild og ved sitt sverd skal Herren dømme alle mennesker. De Herren slår ned, skal være mange.
17«De som helliger og renser seg for å gå til hagene etter en som er midt iblant dem, de som spiser svinekjøtt, mus og avskyelige ting, skal alle få sin ende», sier Herren.
18«For Jeg kjenner deres gjerninger og deres tanker. Tiden kommer da Jeg skal samle alle folkeslag og tungemål. De skal komme og se Min herlighet.
19Jeg skal sette et tegn på dem, og noen av dem som er utfridd, skal Jeg sende til folkeslagene: til Tarsis og Pul og Lud, bueskytterne, og til Tubal og Javan, til kyster langt borte, de som ikke har hørt gjetordet om Meg eller sett Min herlighet. De skal forkynne Min herlighet blant folkeslagene.
20Deretter skal de komme med alle deres brødre som en offergave til Herren fra alle folkeslag, på hester, i vogner og i bærestoler, på muldyr og dromedarer, til Mitt hellige berg, Jerusalem», sier Herren. «Det er som når Israels barn kommer med grødeofferet i et rent kar inn i Herrens hus.
21Jeg skal også ta noen av dem til prester og levitter», sier Herren.
22«For som den nye himmel og den nye jord Jeg skaper, skal bli stående for Mitt ansikt», sier Herren, «skal også deres slekt og deres navn bli stående.
23Det skal skje: Fra den ene nymåne til den neste og fra den ene sabbat til den neste, skal alle mennesker komme for å tilbe for Mitt ansikt», sier Herren.
24«De skal gå ut og se likene av dem som falt fra Meg i synd. For deres mark skal ikke dø, deres ild skal ikke slokkes, og de skal være til avsky for alle mennesker.»