1Hør dette, dere Jakobs hus, dere som er kalt ved Israels navn og er kommet ut fra Judas kildevell. Dere sverger ved Herrens navn og bekjenner Israels Gud, men ikke i sannhet eller rettferdighet.
2De kaller seg etter den hellige by og støtter seg til Israels Gud. Hærskarenes Herre er Hans navn.
3De første ting fra lang tid tilbake har Jeg kunngjort. De gikk ut av Min munn, og Jeg gjorde dem kjent. Brått satte Jeg dem i verk, og de gikk i oppfyllelse.
4Fordi Jeg visste at du var hard, din nakke var en sene av jern og din panne av kobber,
5har Jeg kunngjort det for deg for lenge siden. Før det hendte, gjorde Jeg det kjent for deg, så du ikke skulle si: ‘Mitt gudebilde har gjort det, mitt utskårne bilde og mitt støpte bilde har befalt det slik.’
6Du har hørt det. Se alt sammen! Vil dere ikke innrømme det? Jeg har latt deg høre nye ting fra nå av, selv skjulte ting som du ikke kjente til.
7Nå er de skapt og ikke fra lang tid tilbake. Du har ikke hørt om dem før i dag, så ikke du skulle si: ‘Se, jeg kjente til dem.’
8Sannelig, du hørte det ikke, du kjente det ikke. Sannelig, ditt øre ble ikke åpnet i tidligere tider, for Jeg kjente til at du farer med svik og kalles en lovbryter fra mors liv av.
9For Mitt navns skyld holder Jeg Min vrede tilbake; og for Min æres skyld holder Jeg Meg tilbake, så Jeg ikke utrydder deg.
10Se, Jeg renser deg, men ikke som sølv. Jeg prøver deg i lidelsens ovn.
11For Min egen skyld, for Min egen skyld gjør Jeg det. Eller skulle Mitt navn bli vanhelliget? Nei, Jeg gir ikke Min ære til noen annen!
12Hør på Meg, Jakob, og du Israel, ham Jeg har kalt: Jeg er Han, Jeg er den Første, Jeg er også den Siste.
13Sannelig, Min hånd grunnla jorden, Min høyre hånd strakk ut himlene. Jeg kalte på dem, og der sto de.
14Samle dere alle, og hør! Hvem blant dem har kunngjort alt dette? Herren elsker ham. Han skal gjøre etter Hans vilje mot Babel, Hans arm skal komme over kaldeerne.
15Ja, Jeg har talt. Ja, Jeg har også kalt ham, ført ham hit, og han skal ha framgang på sin vei.
16Kom nær til Meg og hør: Fra begynnelsen har Jeg ikke talt i det skjulte. Den gang det skjedde, var også Jeg der. Nå har Herren Gud sendt Meg sammen med sin Ånd.
17Så sier Herren, din Forløser, Israels Hellige: Jeg er Herren, din Gud, som lærer deg det som er til gagn, leder deg på veien du skal gå.
18Om du bare hadde lyttet til Mine bud! Da skulle du hatt fred som floden, og din rettferdighet skulle bli lik bølgene på havet.
19Da skulle din slekt bli som sanden, de som kommer fra ditt liv, skulle bli som sandkornene. Dens navn skulle ikke bli utslettet eller strøket ut for Mitt ansikt.’
20Dra ut fra Babel! Flykt fra kaldeerne! Forkynn dette med jublende røst, la det høres helt til jordens ender! Si: «Herren har forløst sin tjener Jakob.»
21De tørstet ikke da Han førte dem gjennom ørkenene. Han lot vannet strømme fra klippen for dem. Han kløvde også klippen, så vannet vellet fram.
22«Det er ingen fred for de ugudelige», sier Herren.