1Dette ordet fikk Jesaja, Amos’ sønn, se om Juda og Jerusalem:
2I de siste dager skal det skje: Berget der Herrens hus står, skal være grunnfestet på toppen av fjellene. Det skal være opphøyet over høydene. Alle folkeslag skal strømme til det.
3Mange folk skal dra av sted og si: «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus. Han skal lære oss sine veier, og vi skal vandre på Hans stier.» For fra Sion skal lov utgå, og Herrens Ord fra Jerusalem.
4Han skal dømme mellom folkeslag og skifte rett for de mange folk. De skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til vingårdskniver. Folkeslag skal ikke løfte sverd mot folkeslag, de skal ikke lenger læres opp til krig.
5Jakobs hus, kom, la oss vandre i Herrens lys!
6Du har forkastet Ditt folk, Jakobs hus, fordi de er fylt av Østens spådommer og tyder tegn som filisterne og har fellesskap med de fremmedes barn.
7Deres land er fullt av sølv og gull, og det er ingen ende på deres skatter. Ja, deres land er fullt av hester, og det er ingen ende på deres vogner.
8Deres land er også fullt av avgudsbilder. De tilber sine egne henders verk, det deres egne fingre har lagd.
9Mennesket må bøyes, og mannen ydmykes. Du kan ikke tilgi dem!
10Gå inn i klippen og gjem deg i jorden for Herrens gru og Majestetens herlighet.
11Menneskets stolte blikk skal ydmykes, menns hovmod bøyes, og Herren alene skal være opphøyet på den dagen.
12For Hærskarenes Herres dag skal komme over alt som er stolt og hovmodig, over alt som er stort og stolt, og det skal bli fornedret:
13over alle sedrene i Libanon, som er høye og opphøyet, og over alle eikene i Basan,
14over alle de høye fjellene og alle kneisende høyder,
15over hvert høyt tårn og hver befestet mur,
16over alle Tarsis-skip og alle lystbåter.
17Menneskets stolthet skal bøyes og menns hovmod bli ydmyket. Herren alene skal være opphøyet på den dagen,
18men avgudene skal helt og fullt bli tilintetgjort.
19De skal gå inn i klippegrottene og inn i jordhulene, bort fra Herrens gru og Majestetens herlighet, når Han reiser seg for å få jorden til å skjelve.
20På den dagen skal mennesket kaste sine avguder av sølv og sine avguder av gull, som de alle laget seg for å tilbe, og kaste dem til muldvarper og flaggermus.
21Så skal de selv flykte inn i klipperevner og bergkløfter, bort fra Herrens gru og Majestetens herlighet, når Han reiser seg for å få jorden til å skjelve.
22Hold da opp med å stole på mennesket; det har jo bare et pust i sine nesebor. Hva er det å regne for?