Bible

1 Profetien om Damaskus: «Se, Damaskus skal opphøre å være en by, den skal bli en ruinhaug. 2 Forlatt er byene ved Aroer. De blir overlatt til buskapen som legger seg ned der, og ingen skremmer dem bort. 3 Festningen skal forsvinne fra Efraim, kongedømmet forsvinne fra Damaskus. Assurs rest skal bli som Israels barn i herlighet», sier Hærskarenes Herre. 4 «På den dag skal det skje: Jakobs herlighet skal svinne hen, og alt det fete på hans kropp skal tæres bort. 5 Det skal bli som når høstarbeideren samler det stående kornet, og høster aksene med sin arm. Det skal gå som når en samler kornaks i Refa’imdalen. 6 En etterhøst blir igjen i den, som når et oliventre blir ristet, to eller tre oliven på toppen av den øverste grenen, fire eller fem på de mest fruktbare grenene», sier Herren, Israels Gud. 7 På den dagen skal mennesket se opp til sin Skaper, hans øyne vendes mot Israels Hellige. 8 Han skal ikke se opp mot altrene, sine egne henders verk. Han skal ikke se på det hans fingrer har lagd, verken på Asjerapæler eller på røkelsesalter. 9 På den dagen skal hans sterke byer være som forlatte steder i skogen og på høydene, de som ble forlatt av frykt for Israels barn. Alt skal legges øde. 10 Fordi du har glemt din frelses Gud og ikke husket din Tilfluktsklippe, derfor planter du vakre planter og setter ut fremmede spirer. 11 Om dagen planter du og setter gjerde omkring, om morgenen får du ditt frø til å blomstre. Men avlingen blir til en avfallshaug på sykdommens dag, da smerten ikke kan leges. 12 Ve skaren av de mange folk som bruser som havene, og ve folkeslagenes drønn, de drønner som larmen av mektige vann. 13 Ja, folkene larmer som støyen av mange vann. Men Han truer dem, og de skal flykte langt av sted, jages bort som agnene i vinden på fjellene, lik små blomster i virvelvinden. 14 Ved kveldstid, se redselen! Før morgenen er de der ikke lenger. Dette er deres del som plyndrer oss, deres lodd som raner oss.