1«Kom og la oss vende om til Herren! For Han har revet i stykker, men Han skal også lege oss. Han slo, men Han skal også forbinde oss.
2Han skal gjøre oss levende etter to dager. På den tredje dag skal Han reise oss opp, så vi skal leve for Hans ansikt.
3La oss kjenne, ja, la oss jage etter å lære Herren å kjenne. Like visst som morgenrøden skal Han komme. Han kommer til oss som regnet, som senregnet og tidligregnet over jorden.»
4«Hva skal Jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal Jeg gjøre med deg, Juda? For deres barmhjertighet er som en morgensky, og lik den tidlige doggen blir den borte.
5Derfor har Jeg hogd dem i biter ved profetene, ja, Jeg har slått dem i hjel ved ordene fra Min munn. Dommene er som lynglimt som farer ut.
6For miskunnhet er det Jeg har behag i, og ikke offer, i kunnskap om Gud mer enn brennoffer.
7Men som Adam har de brutt pakten, der svek de Meg.
8Gilead er en by med ugjerningsmenn, den er full av blodspor.
9Som røverbander ligger og venter på en mann, slik er hele flokken av prester blitt. De myrder på veien til Sikem. De gjør skamløse ting.
10Jeg har sett grusomheter i Israels hus: Der er Efraims horeliv. Israel er blitt urent.
11Også for deg Juda er det bestemt en høst, når Jeg fører tilbake de bortførte av Mitt folk.