1«Efraim har omgitt Meg med løgn og Israels hus med svik. Juda setter seg ennå opp mot Gud, mot Den Hellige, som er trofast.
2Efraim higer etter vind, ja, jager østavind. Hele dagen hoper han opp løgn og ødeleggelse. De slutter en pakt med assyrerne og fører olje til Egypt.
3Herren fører sak mot Juda, og Han skal straffe Jakob for hans ferd. Etter hans gjerninger skal Han gjengjelde ham.
4I mors liv grep han sin bror i hælen, og i sin styrke kjempet han med Gud.
5Ja, han kjempet med Engelen og vant. Han gråt og ba Ham om nåde. Han fant ham i Betel, og der talte Han til oss.
6Det er Herren, Hærskarenes Gud. Herren er det navnet Han skal kalles med.
7Derfor skal du vende om til din Gud. Hold fast på miskunnhet og rett, og vent alltid på din Gud!
8Kanaaneeren, han har falske vekter i hånden. Han elsker å undertrykke.
9Efraim sier: ‘Sannelig, jeg er blitt rik, jeg har skaffet meg rikdom. I alt mitt strev skal de ikke finne noen misgjerning hos meg, ikke noen synd.’
10Men Jeg er Herren din Gud, helt fra tiden i landet Egypt. Jeg skal igjen la deg bo i telt som i dagene under den fastsatte høytiden.
11Jeg har talt til profetene, Jeg lot synene bli mange. Ved profetene talte Jeg i lignelser.
12Er det misgjerning i Gilead, så skal de sannelig bli til intet. Ofrer de okser i Gilgal, så skal deres altere sannelig bli til hauger i plogfurene på marken.
13Jakob flyktet til landet Aram. Israel tjente for å få en kone, og for en kone gjette han sauer.
14Ved en profet førte Herren Israel opp fra Egypt, og ved en profet ble han bevart.
15Efraim har egget bitter vrede. Derfor skal hans Herre la hans blodskyld komme over ham, og hans bespottelse komme tilbake over ham.