1Nå hadde også den første pakten forskrifter om gudstjenesten og den jordiske helligdommen.
2For et tabernakel ble gjort i stand. I det fremste rommet var lysestaken, bordet og skuebrødene. Det kalles Det Hellige.
3Og bak det andre forhenget var det rommet i Tabernakelet som blir kalt Det Aller Helligste.
4Dette inneholdt et røkelsesalter av gull og paktens ark, som var kledd på alle sider med gull. I den var gullkrukken med manna, Arons stav som spirte, og paktens tavler.
5Over den var herlighetens kjeruber. De overskygget soningsstedet. Dette kan vi ikke snakke om i detalj nå.
6Da disse ting var blitt forberedt på denne måten, gikk prestene alltid inn i det fremste rommet av Tabernakelet og utførte tjenesten.
7Men inn i det andre rommet gikk øverstepresten alene, én gang i året. Han gikk ikke uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder, dem som var begått i uvitenhet.
8På denne måten gir Den Hellige Ånd klart til kjenne at veien inn i Det Aller Helligste ennå ikke er blitt åpenbart så lenge det fremste teltet ennå har et forheng.
9Dette er en lignelse inntil den tiden som er nå. Både gaver og offer blir båret fram, uten at de kan gjøre den som utførte tjenesten, fullkommen etter samvittigheten.
10Dette er kjødelige forskrifter om mat og drikke og forskjellige renselser, som ble pålagt inntil den tiden da den rette ordningen skulle bli innført.
11Men Kristus kom som Øversteprest for de kommende goder, og Han gikk gjennom det større og mer fullkomne telt, det som ikke er gjort med hender, det vil si, som ikke er av denne skapningen.
12Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, gikk Han inn i Det Aller Helligste én gang for alle og fant en evig forløsning.
13For om blodet av okser og bukker og asken av en kvige helliger til kjødets renhet når det blir stenket på de urene,
14hvor mye mer skal ikke da Kristi blod, Han som ved en evig Ånd bar seg selv fram uten feil for Gud, rense deres samvittighet fra døde gjerninger, så dere kan tjene Den levende Gud?
15Derfor er Han den nye paktens Mellommann ved den død som fant sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, slik at de som er kalt, kan få oppfylt løftet om den evige arven.
16Der det er et testamente, er det også nødvendig å få bekreftet at den som opprettet testamentet, er død.
17For et testamente får først gyldighet ved død, ettersom det aldri trer i kraft så lenge den som satte det opp, er i live.
18Derfor ble heller ikke den første pakten innviet uten blod.
19For da Moses hadde talt til hele folket om hvert bud etter loven, tok han blodet av kalver og bukker, sammen med vann, skarlagenfarget ull og isop, og stenket det både på selve Boken og på hele folket.
20Han sa: «Dette er paktens blod, den pakt Gud har sluttet med dere.»
21På samme måte stenket han så blod både på teltet og på alle karene som brukes i gudstjenesten.
22Og etter loven blir nesten alle ting renset med blod, og uten blodsutgytelse blir det ingen tilgivelse.
23Derfor var det nødvendig at etterligningene av de himmelske ting ble renset med slike offer, men de himmelske ting renses selv med bedre offer enn disse.
24For Kristus gikk ikke inn i en Helligdom gjort med hender, som er et bilde av Den sanne Helligdom, men inn i selve Himmelen, for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld,
25ikke slik at Han skulle ofre seg selv flere ganger, slik øverstepresten går inn i Det Aller Helligste hvert år med en annens blod.
26Da måtte Han ha lidt mange ganger siden verdens grunnleggelse. Men nå, én gang ved tidsaldrenes slutt, er Han åpenbart for å ta bort synden ved å ofre seg selv.
27Og som det er bestemt for menneskene én gang å dø, og deretter dom,
28ble Kristus ofret én gang for å bære manges synder. For dem som venter på Ham med iver, skal Han vise seg for andre gang, uten å bære synd, til frelse.