1Derfor skal også vi, siden vi er omgitt av en så stor sky av vitner, legge av enhver byrde og synden som så lett fanger oss, og løpe med utholdenhet i det løpet som er lagt foran oss,
2mens vi ser på Jesus, troens opphavsmann og fullender. På grunn av den gleden som var lagt foran Ham, utholdt Han korset, aktet ikke på skammen og har nå satt seg ved høyre side av Guds trone.
3Se på Ham som har holdt ut en slik motsigelse fra syndere, for at dere ikke skal bli trette og motløse i deres sjeler.
4Dere har ennå ikke stått imot så det har ført til blodsutgytelse mens dere kjemper mot synden.
5Dere har glemt formaningen som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens formaning! Bli heller ikke motløs når du refses av Ham.
6For den Herren elsker, formaner Han, og Han hudstryker hver sønn Han tar seg av.
7Når dere må holde ut formaning, er det Gud som behandler dere som sønner. For hvilken sønn er det en far ikke formaner?
8Men hvis dere er uten formaning, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn og ikke sønner.
9Hvis vi har hatt menneskelige fedre som formante oss, og vi har hatt ærefrykt for dem, skal vi ikke da mye mer underordne oss åndenes Far og få leve?
10For de andre formante oss i noen få dager, slik de syntes det var best. Men Han formaner til vårt beste, så vi kan få del i Hans hellighet.
11Nå er det slik at ingen formaning synes å være til glede mens den står på; den er bare smertefull. Men etterpå skaper den rettferdighetens fredfulle frukt hos dem som er blitt oppdratt ved den.
12Derfor, styrk de slappe hender og de matte knær,
13og gjør stiene rette for føttene deres, slik at det halte ikke skal gå ut av ledd, men heller bli legt.
14Jag etter fred med alle mennesker, og etter hellighet; uten den skal ingen se Herren.
15Vær på vakt så ingen kommer bort fra Guds nåde, for at ingen bitterhetens rot skal vokse opp og gjøre skade, så mange blir smittet av den.
16Vær også på vakt slik at ingen er en horkar eller vanhellig som Esau, som solgte førstefødselsretten sin for en matrett.
17Dere vet at han etterpå, da han ville arve velsignelsen, ble forkastet. For han fant ikke noe rom for omvendelse, selv om han inderlig søkte den med tårer.
18For dere er ikke kommet til et fjell som en kan ta på, og som brant med ild, til skodde, mørke og storm
19til basunlyd og røsten av ord, slik at de som hørte den, ba om at ordet ikke måtte bli talt mer til dem.
20For de kunne ikke holde ut det som ble befalt: «Og om bare et dyr rører ved fjellet, skal det bli steinet eller skutt med en pil.»
21Så skremmende var synet at Moses sa: «Jeg er forferdet og skjelver.»
22Men dere er kommet til Sions berg og til Den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til en talløs skare av engler,
23til festforsamlingen og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i Himlene, til Gud, alles Dommer, og til de fullendte rettferdiges ånder,
24til Jesus, Mellommannen for den nye pakt, og til renselsens blod som taler bedre enn Abels blod.
25Se til at dere ikke avviser Ham som taler. For hvis de som avviste Ham som talte på jorden, ikke slapp unna, er det enda større grunn til at vi ikke skal slippe unna, hvis vi vender oss bort fra Ham som taler fra Himlene.
26Hans røst rystet jorden den gang. Men nå har Han lovt og sagt: «Enda en gang ryster Jeg ikke bare jorden, men også himmelen.»
27Dette: «Enda en gang» gjør det klart at de ting som blir rystet, skal bli borte fordi de er lagd, for at de ting som ikke kan rystes, alltid skal bestå.
28Derfor, siden vi får et rike som ikke kan rokkes, så la oss ta vare på nåden. Ved den kan vi stå i en velbehagelig tjeneste for Gud med ærbødighet og gudsfrykt.
29For vår Gud er en fortærende ild.