1Gud, Han som i tidligere tider mange ganger og på mange måter talte til fedrene ved profetene,
2Han har i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som Han har innsatt som arving til alle ting. Ved Ham har Han også skapt hele verden.
3Han er stråleglansen av Hans herlighet og det uttrykte bildet av Hans vesen, og Han holder alle ting oppe ved sin krafts ord. Da Han ved seg selv hadde gjort renselse for våre synder, satte Han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.
4Han er blitt så mye høyere enn englene fordi Han har arvet et mer framstående navn enn dem.
5For til hvem av englene har Han noen gang sagt: « Du er Min Sønn, Jeg har født Deg i dag»? Og videre: «Jeg vil være Far for Ham, og Han skal være Sønn for Meg»?
6Men når Han på ny fører Den førstefødte inn i verden, sier Han: «Alle Guds engler skal tilbe Ham.»
7Og om englene sier Han: «Han som gjør sine engler til ånder og sine tjenere til en ildslue.»
8Men til Sønnen sier Han: «Din trone, Gud, står i evigheters evighet. En rettferdighetens kongestav er Ditt rikes kongestav.
9Du har elsket rettferdighet og hatet lovløshet. Derfor har Gud, Din Gud, salvet Deg med gledens olje framfor Dine følgesvenner.»
10Og: «Du, Herre, i begynnelsen la Du jordens grunnvoll, og himlene er et verk av Dine hender.
11De skal gå til grunne, men Du består. Og de skal alle eldes som et klesplagg.
12Som en kappe skal Du folde dem sammen, og de skal skiftes ut. Men Du er den samme, og Dine år har ingen ende.»
13Til hvem av englene har Han noen gang sagt: «Sett Deg ved Min høyre hånd til Jeg legger Dine fiender til skammel for Dine føtter»?
14Er de ikke alle tjenende ånder, utsendt for å tjene dem som skal arve frelse?