1Adam var sammen med sin kone Eva, og hun ble med barn og fødte Kain og sa: «Jeg har fått en mann fra Herren.»
2Så fødte hun igjen, og fikk hans bror Abel. Abel ble sauegjeter, men Kain ble jordbruker.
3Etter en tid skjedde det at Kain brakte Herren et offer av markens grøde.
4Abel brakte også et offer av det førstefødte av småfeet sitt og av fettet på dem. Herren så med velbehag på Abel og hans offer.
5Men på Kain og hans offer så Han ikke med velbehag. Da ble Kain rasende, og slo blikket ned.
6Så sa Herren til Kain: «Hvorfor er du så sint? Og hvorfor slår du blikket ned?
7Har du godt i sinne, kan du ikke da se frimodig opp? Men hvis du ikke har godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Dens onde lyst vil fange deg, men du skal herske over den.»
8Kain snakket med sin bror Abel. Så skjedde det: Mens de var ute på marken, gikk Kain til angrep på sin bror Abel og slo ham i hjel.
9Da sa Herren til Kain: «Hvor er din bror Abel?» Han svarte: «Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?»
10Men Han sa: «Hva har du gjort? Røsten av din brors blod roper til Meg fra jorden.
11Derfor skal du nå være forbannet fra jorden, som åpnet sitt gap for å ta imot din brors blod fra din hånd.
12Når du dyrker jorden, skal den ikke lenger gi deg sin grøde. En flyktning og en omstreifer skal du være på jorden.»
13Kain sa til Herren: «Min skyld er større enn jeg kan bære!
14Se, i dag har Du drevet meg bort fra landet. For Ditt ansikt må jeg skjule meg, og jeg blir en flyktning og en omstreifer på jorden. Det kan skje at hvem som helst som finner meg, slår meg i hjel.»
15Men Herren sa til ham: «Hvis noen slår Kain i hjel, skal det hevnes sju ganger.» Og Herren satte et merke på Kain så den som fant ham, ikke skulle slå ham i hjel.
16Så gikk Kain bort fra Herrens ansikt og slo seg ned i landet Nod, øst for Eden.
17Kain hadde samliv med sin kone, og hun ble med barn og fødte Henok. Det skjedde at han bygde en by og kalte opp byen etter sin sønn, Henok.
18Henok fikk sønnen Irad, og Irad fikk Mehujael. Mehujael fikk Metusjael, og Metusjael fikk Lamek.
19Lamek tok seg to koner. Navnet på den ene var Ada, og navnet på den andre var Silla.
20Ada fødte Jabal. Han ble stamfar til dem som bor i telt og har buskap.
21Hans brors navn var Jubal. Han ble stamfar til alle dem som spiller på lyre og fløyte.
22Også Silla fødte, det var Tubalkain, som var læremester for de håndverkerne som arbeidet med bronse og jern. Søsteren til Tubalkain var Na’ama.
23Så sa Lamek til sine to koner: «Ada og Silla, hør min røst, Lameks koner, lytt til mine ord! For jeg dreper en mann til gjengjeld for mitt sår, og en unggutt til gjengjeld for min skramme.
24Om Kain hevnes sju ganger, skal Lamek bli hevnet 77 ganger.»
25Og Adam hadde igjen samliv med sin kone, og hun fødte en sønn og kalte ham Set: «For Gud har utsett for meg en annen livsfrukt i stedet for Abel, som Kain drepte.»
26Også Set fikk en sønn, og han kalte ham Enosj. På den tiden begynte de å påkalle Herrens navn.