1Josef var blitt tatt med ned til Egypt, og Potifar kjøpte ham fra ismaelittene som hadde tatt ham med dit. Potifar var Faraos hoffmann, en egypter. Han var også øverstkommanderende for livvakten.
2Herren var med Josef, og han ble en mann som hadde framgang. Han var i huset til sin herre egypteren.
3Hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot det lykkes, alt det han hadde hånd om.
4Derfor fant Josef velvilje i hans øyne, og han gikk ham til hånde. Så gjorde han Josef til tilsynsmann over hele sitt hus. Alt han eide, lot han ham få hånd om.
5Slik ble det at fra den tiden han gjorde ham til tilsynsmann over hele sitt hus og alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse hvilte over alt han hadde i huset og på marken.
6Slik overlot han alt han eide i Josefs hånd. Selv fulgte han ikke med på noe, bortsett fra brødet han spiste. Josef var vakker av skikkelse og utseende.
7Etter alt dette skjedde det at hans herres kone rettet sine øyne mot Josef, og hun sa: «Ligg med meg!»
8Men han avslo og svarte sin herres kone: «Se, min herre følger ikke med på noe i huset, og alt han eier, har han latt meg ta hånd om.
9Det er ingen som er større enn meg i dette huset. Han har ikke nektet meg noe, bortsett fra deg, for du er hans kone. Hvordan kan jeg da gjøre noe så ondt og synde mot Gud?»
10Slik gikk det til at hun snakket til Josef dag etter dag, men han lød henne ikke, så han lå med henne eller var sammen med henne.
11Men en gang Josef gikk inn i huset for å gjøre arbeidet sitt, og ingen av mennene i huset var inne,
12grep hun tak i kappen hans og sa: «Ligg med meg!» Men han lot kappen bli igjen i hånden hennes, flyktet av sted og for ut.
13Da hun så at han hadde latt kappen sin bli igjen i hånden hennes og flyktet,
14ropte hun på mennene i huset og sa til dem: «Se, han har ført til oss en hebreer for å vanære oss. Han kom inn for å ligge med meg, og jeg ropte høyt.
15Dette hendte; da han hørte at jeg hevet røsten og ropte, at han lot kappen sin være igjen hos meg, og så flyktet han av sted og for ut av huset.»
16Så tok hun vare på kappen hans til hans herre kom hjem.
17Hun talte med de samme ordene til ham og sa: «Den hebraiske tjeneren som du har ført til oss, kom inn til meg for å vanære meg.
18Men da jeg hevet røsten og ropte, lot han kappen sin bli igjen hos meg og flyktet ut av huset.»
19Slik gikk det til at hans herre fikk høre hva hans kone fortalte ham da hun sa: «Dette gjorde din tjener med meg.» Da ble hans vrede opptent,
20og Josefs herre grep Josef og satte ham i fengselet, et sted der kongens fanger ble holdt innesperret. Og han ble der i fengselet.
21Men Herren var med Josef og viste ham barmhjertighet. Han lot ham finne velvilje i fangevokterens øyne.
22Fangevokteren lot Josef ta hånd om alle fangene i fengselet. Uansett hva de gjorde der, ble det gjort under hans ansvar.
23Fangevokteren kontrollerte ikke noe som Josef hadde fått hånd om, for Herren var med ham. Uansett hva han gjorde, lot Herren det lykkes.