Genesis 37— BGO

¹Jakob bodde i det landet der hans far hadde levd som fremmed, i Kanaans land.

²Dette er Jakobs slektsbok. Da Josef var 17 år gammel, gjette han småfeet sammen med brødrene sine. Gutten var sammen med sønnene til Bilha og sønnene til Silpa, sin fars koner. Josef talte ondt om dem til sin far.

³Israel elsket Josef mer enn alle sine barn, for han var sønnen han hadde fått i sin alderdom. Til ham fikk han lagd en fotsid og langermet kjortel.

⁴Men da hans brødre så at faren elsket ham mer enn alle brødrene, hatet de ham, og de kunne ikke holde fred med ham.

⁵Josef hadde en drøm, og han fortalte den til sine brødre. Da hatet de ham enda mer.

⁶Så sa han til dem: «Dere må høre på denne drømmen jeg har hatt:

⁷Se, vi holdt på å binde kornbånd på åkeren. Og se, kornbåndet mitt reiste seg og ble stående. Kornbåndene deres sto i ring rundt og falt ned for kornbåndet mitt.»

⁸Hans brødre spurte ham: «Skal du virkelig være konge over oss? Skal du virkelig herske over oss?» Så hatet de ham enda mer for drømmene hans og for det han sa.

⁹Så hadde han enda en drøm, og han fortalte den til sine brødre. Han sa: «Se, jeg har hatt enda en drøm. Jeg så solen, månen og elleve stjerner falle ned for meg.»

¹⁰Han fortalte det til sin far og sine brødre. Men hans far skjente på ham og sa til ham: «Hva er det for en drøm du har hatt? Skal din mor og jeg og dine brødre virkelig komme og bøye oss til jorden for deg?»

¹¹Hans brødre var misunnelige på ham, men hans far bevarte dette ordet i sitt hjerte.

¹²Så dro hans brødre av sted for å gjete farens småfe i Sikem.

¹³Israel sa til Josef: «Gjeter ikke dine brødre småfeet i Sikem? Kom, jeg vil sende deg til dem.» Og han svarte ham: «Her er jeg.»

¹⁴Så sa han til ham: «Gå og se om det står godt til med dine brødre og med småfeet, og kom så tilbake til meg med beskjed!» Så sendte han ham ut fra Hebrondalen, og han dro til Sikem.

¹⁵En mann fant ham mens han flakket omkring på marken. Mannen spurte ham: «Hva er det du leter etter?»

¹⁶Da svarte han: «Jeg leter etter mine brødre. Jeg ber deg, si meg hvor de gjeter!»

¹⁷Mannen sa: «De har brutt opp herfra, for jeg hørte dem si: La oss dra til Dotan!» Så dro Josef etter sine brødre og fant dem i Dotan.

¹⁸Da de fikk se ham på lang avstand, før han hadde kommet bort til dem, ble de enige om å drepe ham med list.

¹⁹Så sa de til hverandre: «Se, der kommer denne drømmenes herre.

²⁰Kom nå, la oss slå ham i hjel og kaste ham i en brønn! Så kan vi si: Et vilt dyr har fortært ham. Da kan vi se hva det blir av drømmene hans.»

²¹Men Ruben hørte det, og han fridde ham ut av hendene deres og sa: «La oss ikke ta livet av ham!»

²²Ruben sa til dem: «Dere må ikke utøse blod, men kast ham i denne brønnen her i ødemarken, og legg ikke hånd på ham!» Han ville nemlig fri ham ut av hendene deres og føre ham tilbake til sin far.

²³Da Josef kom til sine brødre, skjedde det: De tok av ham kjortelen, den flerfargede kjortelen han hadde på seg.

²⁴Så tok de ham og kastet ham i brønnen. Brønnen var tom. Det var ikke vann i den.

²⁵Så satte de seg ned for å holde måltid. Da de løftet blikket, oppdaget de en flokk ismaelitter der. De kom fra Gilead, og de hadde lastet kamelene sine med krydder, balsam og myrra, og var på vei ned til Egypt.

²⁶Da sa Juda til sine brødre: «Hvilket utbytte har vi av å slå vår bror i hjel og skjule blodet hans?

²⁷Kom, la oss selge ham til ismaelittene og ikke legge hånd på ham! Han er jo vår bror; av vårt eget kjøtt.» Brødrene hørte på ham.

²⁸Så kom handelsmennene fra Midjan forbi. Brødrene dro Josef opp og løftet ham ut av brønnen, og så solgte de ham til ismaelittene for 20 sjekel sølv. De tok Josef med til Egypt.

²⁹Ruben gikk tilbake til brønnen, og så at Josef ikke var der. Da flerret han i stykker klærne sine.

³⁰Han gikk tilbake til brødrene og sa: «Gutten er ikke der lenger, og jeg, hvor skal jeg gå?»

³¹Så tok de kjortelen til Josef, slaktet en geitekilling og dyppet kjortelen i blodet.

³²Den flerfargede kjortelen tok de med til sin far og sa: «Vi har funnet denne. Kjenner du den igjen, om det er din sønns kjortel eller ikke?»

³³Han kjente den igjen og sa: «Det er kjortelen til min sønn. Et vilt dyr har fortært ham. Josef har helt sikkert blitt revet i stykker.»

³⁴Så flerret Jakob klærne sine, bandt sekkestrie rundt livet og sørget over sin sønn i mange dager.

³⁵Alle hans sønner og døtre kom for å trøste ham, men han nektet å la seg trøste. Han sa: «For sørgende må jeg fare ned i dødsriket til min sønn.» Slik gråt hans far over ham.

³⁶I Egypt solgte midjanittene ham til Potifar, en hoffmann hos Farao og øverstkommanderende for livvakten.