1Abraham tok seg igjen en kone, og hennes navn var Ketura.
2Hun fødte ham Simran, Joksjan, Medan, Midjan, Jisjbak og Sjuah.
3Joksjan ble far til Saba og Dedan. Dedans sønner var asjurerne, letusjerne og leummerne.
4Midjans sønner var Efa, Efer, Henok, Abida og Elda’a. Alle disse var Keturas barn.
5Abraham ga alt han eide til Isak.
6Men Abraham ga også gaver til sønnene av de medhustruene han hadde. Mens han ennå levde, sendte han dem østover, bort fra sin sønn Isak, til landet i øst.
7Dette er summen av Abrahams leveår: 175 år.
8Så utåndet Abraham og døde i god alderdom, gammel og mett av dage. Han ble forenet med sitt folk.
9Hans sønner Isak og Ismael begravde ham i Makpelahulen, ved Mamre, på jordet til Efron, sønn av hetitten Sohar.
10Det var den jordeiendommen Abraham hadde kjøpt fra Hets sønner. Der ble Abraham begravd, sammen med sin kone Sara.
11Det skjedde etter Abrahams død at Gud velsignet hans sønn Isak. Isak bodde ved Lahai-Ro’i-kilden.
12Dette er slektsboken til Ismael, Abrahams sønn, som egypterkvinnen Hagar, Saras slavekvinne, fødte Abraham.
13Dette var navnene på Ismaels sønner, etter sine navn, i sin slekt: Ismaels førstefødte var Nebajot, så fulgte Kedar, Adbe’el, Mibsam,
14Misjma, Duma, Massa,
15Hadad, Tema, Jetur, Nafisj og Kedma.
16Dette var Ismaels sønner, og dette var navnene deres, etter bosetningene og leirene deres, tolv høvdinger for sine stammer.
17Dette var Ismaels leveår: 137 år. Så utåndet han og døde og ble forenet med sitt folk.
18De bodde fra Havila helt til Sjur, som er ved grensen til Egypt, der veien går mot Assur. Han døde i nærvær av alle sine brødre.
19Dette er slektsboken til Isak, Abrahams sønn. Abraham ble far til Isak.
20Isak var 40 år gammel da han tok Rebekka til kone. Rebekka var datter av arameeren Betuel fra Padan-Aram og søster til arameeren Laban.
21Isak bønnfalt Herren på vegne av sin kone, for hun var ufruktbar. Herren svarte hans bønn, og hans kone Rebekka ble med barn.
22Men sønnene støtte imot hverandre i hennes morsliv, og hun sa: «Hvis det er slik, hvorfor er dette skjedd meg?» Så gikk hun for å få svar fra Herren.
23Herren sa til henne: «To folkeslag er i ditt morsliv, av ditt indre skal to folk skilles fra hverandre. Det ene folket skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.»
24Da alle dagene var gått og hun skulle føde, se, da var det tvillinger i hennes morsliv.
25Den første som kom ut, var rød. Over hele seg var han som et hårete klesplagg. Derfor ga de ham navnet Esau.
26Etterpå kom hans bror fram, og med hånden grep han tak i hælen til Esau. Derfor ga de ham navnet Jakob. Isak var 60 år gammel da Rebekka fødte dem.
27Guttene vokste opp. Esau ble en dyktig jeger, en villmarkens mann. Men Jakob var en rolig mann som holdt seg ved teltene.
28Isak elsket Esau, fordi han fikk spise av byttet hans, men Rebekka elsket Jakob.
29En dag Jakob kokte stuing, kom Esau hjem fra marken, helt utmattet.
30Esau sa til Jakob: «Jeg ber deg, la meg sette til livs noe av den røde stuingen, for jeg er utmattet.» Derfor ble han kalt Edom.
31Men Jakob sa: «Selg meg i dag din førstefødselsrett!»
32Esau svarte: «Se, jeg holder på å dø. Hva betyr da denne førstefødselsretten for meg?»
33Da sa Jakob: «Sverg da for meg i dag!» Dermed avla han ed for ham og solgte førstefødselsretten sin til Jakob.
34Jakob ga Esau brød og linsestuing. Han spiste og drakk og sto opp og gikk derfra. Slik foraktet Esau førstefødselsretten sin.