1De to englene kom nå til Sodoma om kvelden mens Lot satt i Sodomas port. Da Lot så dem, reiste han seg for å gå dem i møte, og han bøyde seg ned med ansiktet mot jorden.
2Han sa: «Hør, mine herrer, jeg ber dere å ta inn i deres tjeners hus for å overnatte der og vaske føttene deres. Så kan dere stå tidlig opp og dra videre på reisen.» Men de svarte: «Nei, vi vil overnatte ute på torget.»
3Men han ba dem så inntrengende, og så tok de inn hos ham og gikk inn i hans hus. Da gjorde han i stand et festmåltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
4Før de hadde lagt seg, kom mennene fra byen, Sodomas menn, både gamle og unge, hele folket fra alle kanter av byen og omringet huset.
5De ropte til Lot og sa til ham: «Hvor er mennene som kom til deg i kveld? Ta dem med ut til oss, så vi kan få kjenne dem.»
6Så gikk Lot ut til dem i porten og lukket døren etter seg.
7Han sa: «Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke noe så ondt!
8Se, jeg har to døtre som aldri har hatt samliv med noen mann. La meg føre dem ut til dere, så kan dere gjøre med dem som dere vil. Men gjør bare ikke noe med disse mennene, siden de nå er kommet inn i skyggen av mitt tak.»
9Men de svarte: «Hold deg unna!» Så sa de: «Denne fremmede kom for å bo her, og stadig vil han være dommer. Nå skal vi gå verre fram mot deg enn mot dem.» Så trengte de seg voldsomt mot mannen Lot, og de var nær ved å rive ned døren.
10Men mennene rakte hendene sine ut og dro Lot inn til seg i huset. Så stengte de døren.
11Mennene som sto utenfor porten til huset, slo de med blindhet, både store og små, så de ble trette av all famlingen etter å finne døren.
12Så sa mennene til Lot: «Har du noen andre her? Svigersønn, dine sønner, dine døtre, hvem du enn måtte ha i byen, ta dem med ut fra dette stedet!
13For vi skal ødelegge dette stedet, for klageropet over dem er blitt så stort for Herrens ansikt at Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
14Så gikk Lot ut og talte med svigersønnene sine, de som skulle gifte seg med hans døtre, og han sa: «Stå opp og dra ut herfra! For Herren vil ødelegge byen.» Men for svigersønnene virket det som han spøkte.
15Da morgenen grydde, fikk englene Lot til å skynde seg, og de sa: «Bryt opp og ta med deg din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli utslettet av straffen som rammer byen.»
16Da han nølte, tok mennene ham og hans kone og to døtre i hånden, for Herren hadde barmhjertighet med ham. Så førte de ham ut og satte ham utenfor byen.
17Det skjedde, da de hadde ført dem ut av byen, at Han sa: «Flykt til redning for ditt liv! Se dere ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten. Flykt til fjellene, for at dere ikke skal bli utslettet.»
18Da sa Lot til dem: «Å, nei, min Herre!
19Se, Din tjener har funnet nåde for Dine øyne, og Du har vist meg enda større barmhjertighet ved å redde livet mitt. Men jeg kan ikke flykte opp i fjellene, for da kan noe ondt ramme meg så jeg dør.
20Se, denne byen er nær nok til at jeg kan rømme til den, og det er en liten by. La meg flykte dit – er den ikke liten? – så skal jeg berge livet!»
21Og Han sa til ham: «Se, Jeg har vist deg velvilje også i dette, og Jeg skal ikke ødelegge den byen du har snakket om.
22Skynd deg å flykte dit! For Jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit.» Derfor ble denne byen kalt Soar.
23Solen var kommet opp over jorden da Lot kom inn i Soar.
24Så lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra – ned fra Herren, fra himmelen.
25Slik ødela Han disse byene, hele sletten, alle innbyggerne i byene og alt som vokste på marken.
26Men Lots kone, som fulgte etter ham, så seg tilbake, og hun ble til en saltstøtte.
27Tidlig om morgenen gikk Abraham til stedet der han hadde stått framfor Herrens ansikt.
28Han så mot Sodoma og Gomorra og mot hele slettelandet. Og han skuet, og se, røyken steg opp over landet, som røyken fra en smelteovn.
29Slik skjedde det da Gud ødela byene på sletten, at Gud husket på Abraham. Han førte Lot ut fra ødeleggelsen da Han ødela byene der Lot hadde bodd.
30Så dro Lot ut fra Soar og slo seg ned i fjellene, og hans to døtre med ham. For han var redd for å bosette seg i Soar, så han og hans to døtre bosatte seg i en hule.
31Den førstefødte sa da til den yngste: «Vår far er gammel, og det finnes ingen mann i landet som kan komme inn til oss, slik det er vanlig overalt på jorden.
32Kom, la oss skjenke vår far vin, så går vi inn og ligger med ham. På den måten kan vi føre vår fars slekt videre.»
33Samme kveld skjenket de sin far vin. Den førstefødte gikk inn og lå med sin far, og han merket verken at hun la seg eller at hun sto opp.
34Neste dag skjedde det at den førstefødte sa til den yngste: «Se, jeg lå med min far i natt. La oss skjenke ham vin i kveld også, så går du inn og ligger med ham, så vi kan føre vår fars slekt videre.»
35Så skjenket de sin far vin den kvelden også. Den yngste gikk og la seg hos ham, og han merket verken at hun la seg eller at hun sto opp.
36På den måten ble begge Lots døtre med barn ved sin far.
37Den førstefødte fikk en sønn og ga ham navnet Moab. Han er far til moabittene helt til denne dag.
38Den yngste fikk også en sønn, og hun ga ham navnet Ben-Ammi. Han er far til folket i Ammon helt til denne dag.