Genesis 12— BGO

¹Herren hadde sagt til Abram: «Dra ut fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus, til det landet Jeg skal vise deg.

²Jeg skal gjøre deg til et stort folk. Jeg skal velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Og du skal bli en velsignelse.

³Jeg skal velsigne dem som velsigner deg, og Jeg skal forbanne den som forbanner deg. Og i deg skal alle slekter på jorden bli velsignet.»

⁴Så dro Abram av sted, slik Herren hadde sagt til ham, og Lot gikk med ham. Abram var 75 år gammel da han dro ut fra Haran.

⁵Så tok Abram sin kone Sarai og sin brorsønn Lot og alle eiendelene de hadde samlet seg, og folket de hadde knyttet til seg i Haran. Så dro de av sted for å reise til Kanaans land. De kom til Kanaans land,

⁶og Abram dro gjennom landet og kom til stedet Sikem, helt til Mores terebintelund. Den gangen var kanaaneerne i landet.

⁷Da viste Herren seg for Abram og sa: «Din slekt skal Jeg gi dette landet.» Der bygde han et alter for Herren, som hadde vist seg for ham.

⁸Så dro han videre derfra til fjellet øst for Betel og slo opp teltet sitt med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn.

⁹Så dro Abram videre og fortsatte på reisen mot Negev.

¹⁰Det ble hungersnød i landet, så Abram dro ned til Egypt for å bo der. For hungersnøden var stor i landet.

¹¹Det skjedde da han nærmet seg Egypt, at han sa til sin kone Sarai: «Se, jeg vet at du er en kvinne med et meget vakkert utseende.

¹²Derfor kommer det til å skje når egypterne får se deg, at de vil si: Dette er hans kone, og så vil de drepe meg. Men deg vil de la leve.

¹³Jeg ber deg, si at du er min søster, så det kan gå meg vel for din skyld, og jeg kan få leve på grunn av deg.»

¹⁴Og slik ble det. Da Abram kom til Egypt, så egypterne kvinnen, at hun var meget vakker.

¹⁵Også Faraos stormenn så henne, og de talte vel om henne for Farao. Så ble kvinnen hentet til Faraos hus.

¹⁶Han gjorde vel mot Abram for hennes skyld. Han fikk sauer, okser, esler, slaver og tjenestepiker, eselhopper og kameler.

¹⁷Men Herren la store plager på Farao og hans hus for Sarai, Abrams kones skyld.

¹⁸Da kalte Farao på Abram og sa: «Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun var din kone?

¹⁹Hvorfor sa du: ‘Hun er min søster?’ Jeg kunne ha tatt henne til meg som kone. Her har du din kone. Ta henne og dra bort!»

²⁰Så ga Farao mennene sine bud om Abram. Så sendte de ham av sted med hans kone og alt det han eide.