1Og du, menneskesønn, profeter til Israels fjell og si: Israels fjell, hør Herrens Ord!
2Dette sier Herren Gud: ‘Fordi fienden har sagt om dere: «Ha-ha! De evige høydene har blitt vår eiendom»’,
3derfor skal du profetere og si: Så sier Herren Gud: ‘Fordi, ja, fordi de la dere øde og trampet dere ned på alle sider, så dere skulle bli til eiendom for de andre folkeslagene, og fordi folk spotter og ler av dere og bruker dere til baktalelse,
4derfor, dere Israels fjell, hør Ordet fra Herren Gud! Så sier Herren Gud til fjellene, høydene, bekkefarene, dalene, de øde ruinene og de forlatte byene, de som ble til bytte og spott for resten av folkeslagene omkring,
5derfor sier Herren Gud: Sannelig, Jeg har talt i Min brennende nidkjærhet mot resten av folkeslagene og mot hele Edom, de som tok Mitt land til eiendom, mens de gledet seg av et helt hjerte og var fylt av forakt i sjelen, så de kunne legge henne åpen for å plyndres.’
6Profeter derfor om Israels land og si til fjellene, høydene, bekkefarene og dalene: Så sier Herren Gud: ‘Se, Jeg har talt i Min nidkjærhet og Min harme fordi dere har båret vanære fra folkeslagene.
7Derfor sier Herren Gud: Jeg har løftet Min hånd til en ed, sannelig, folkeslagene rundt dere skal selv bære vanæren.
8Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for Mitt folk Israel, for det er like før de kommer.
9For sannelig, Jeg er med dere, og skal vende Meg til dere, og dere skal bli dyrket og tilsådd.
10Jeg skal la det bli mange mennesker der, hele Israels hus, alle sammen. Byene skal bli bebodd, og ruinene skal bygges opp igjen.
11Jeg skal la det bli mange av både mennesker og dyr der. De skal bli enda flere og være fruktbare. Jeg skal la dere være bebodd som i de eldste tider, og la dere få det bedre enn i de første tider. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren.
12Ja, Jeg skal la det ferdes mennesker på dere, Mitt folk Israel. De skal ta deg i eie, og du skal bli deres arv. Du skal aldri mer gjøre dem barnløse.
13Så sier Herren Gud: Fordi de sier til deg: «Du fortærer mennesker og gjør dine folkeslag barnløse»,
14derfor skal du ikke fortære mennesker lenger, og ikke føre dine folkeslag til fall’, sier Herren Gud.
15‘Jeg skal ikke la deg høre at folkeslagene vanærer deg lenger, og ikke la deg bære hån fra folkene mer. Og du skal ikke føre dine egne folkeslag til fall mer’, sier Herren Gud.»
16Herrens Ord kom til meg, og det lød:
17«Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt eget land, gjorde de det urent ved sin ferd og sine gjerninger. Som en kvinnes vanlige urenhet var deres ferd for Mitt ansikt.
18Derfor utøste Jeg Min harme over dem for det blod de hadde utøst over landet, og for de avguder de hadde gjort det urent med.
19Så spredte Jeg dem blant folkeslagene, og de ble strødd utover i landene. Etter deres ferd og gjerninger dømte Jeg dem.
20Da de kom til folkeslagene, hvor de enn kom, vanhelliget de Mitt navn da de sa om dem: ‘Disse er Herrens folk, og likevel har de dratt ut av Hans land.’
21Men det gjorde Meg ondt for Mitt hellige navns skyld, det som Israels hus hadde vanhelliget blant folkeslagene der de kom.
22Si derfor til Israels hus: Så sier Herren Gud: ‘Det er ikke for deres skyld Jeg gjør dette, Israels hus, men for Mitt hellige navns skyld, det dere har vanhelliget blant folkeslagene der dere kom.
23Jeg skal hellige Mitt store navn, det som er blitt vanhelliget blant folkeslagene, det som dere har vanhelliget iblant dem. Folkeslagene skal kjenne at Jeg er Herren’, sier Herren Gud, ‘når Jeg blir helliget midt iblant dere for øynene på dem.
24For Jeg skal ta dere fra folkeslagene og samle dere fra alle landene, og Jeg skal føre dere inn i deres eget land.
25Så skal Jeg stenke rent vann på dere, så dere skal bli rene. Jeg skal rense dere fra alle deres urenheter og avguder.
26Jeg skal gi dere et nytt hjerte og en ny ånd i deres indre. Jeg skal ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte i stedet.
27Jeg skal gi dere Min Ånd i deres indre, og Jeg skal gjøre så dere vandrer etter Mine lover og holder Mine dommer og gjør etter dem.
28Da skal dere bo i det landet Jeg ga deres fedre. Dere skal være Mitt folk, og Jeg skal være deres Gud.
29Jeg skal frelse dere fra alle deres urenheter. Jeg skal kalle på kornet og la det gi mange foll, og Jeg skal ikke føre hungersnød over dere.
30Jeg skal la det bli mer av treets frukt og markens grøde, for at dere aldri mer skal lide vanære blant folkeslagene på grunn av hungersnød.
31Da skal dere huske deres onde ferd og gjerninger som ikke var gode. Dere skal avsky dere selv i egne øyne på grunn av deres misgjerninger og det avskyelige dere gjorde.
32Det er ikke for deres skyld Jeg gjør dette’, sier Herren Gud. ‘Det må være kjent for dere. Dere må kjenne skam og vanære over deres ferd, Israels hus.
33Så sier Herren Gud: ‘På den dagen Jeg renser dere fra alle deres misgjerninger, skal Jeg også la byene bli bebodd, og ruinene skal bygges opp igjen.
34Det øde landet skal dyrkes i stedet for å ligge som ørken for øynene på alle som drar forbi.
35Da skal de si: «Dette landet som var øde, er blitt som Edens hage. Byene som lå i ruiner, folketomme og nedrevne, er nå befestet og bebodd.»
36Da skal folkeslagene som er igjen omkring dere, erkjenne at Jeg, Herren, har bygd opp igjen det som var revet ned, og plantet til det som var lagt øde. Jeg, Herren, har talt det, og Jeg skal gjøre det.’
37Så sier Herren Gud: ‘Også dette skal Jeg la Israels hus spørre Meg om å gjøre for dem: Jeg skal gjøre dem tallrike, som en saueflokk av mennesker.
38Som en flokk av hellige, som Jerusalems flokk på hennes høytidsdager, slik skal menneskeflokken fylle byene som lå i ruiner. Da skal de kjenne at Jeg er Herren.’»