1Herrens Ord kom til meg, og det lød:
2«Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem og rett deg mot de hellige stedene og profeter mot Israels land.
3Si til Israels land: Så sier Herren: ‘Se, Jeg kommer imot deg, og Jeg skal trekke Mitt sverd fra sliren og utrydde både den rettferdige og den ugudelige fra deg.
4Fordi Jeg skal utrydde fra deg både den rettferdige og den ugudelige, derfor skal Mitt sverd gå ut av sliren og rettes mot alle mennesker fra sør til nord.
5Da skal alle mennesker kjenne at Jeg, Herren, har trukket Mitt sverd fra sliren. Det skal ikke vende tilbake igjen.’
6Stønn derfor, du menneskesønn, som om hoftene knuses, ja, stønn i bitter smerte for øynene på dem!
7Når de sier til deg: ‘Hvorfor stønner du?’ Da skal du svare: ‘På grunn av budskapet. Når det kommer, skal hvert hjerte miste motet, alle hendene bli maktesløse, hver ånd skal svikte, og alle knær bli som vann. Se, det kommer, og det skal skje’, sier Herren Gud.»
8Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød:
9«Menneskesønn, profeter og si: ‘Så sier Herren!’ Si: ‘Et sverd, et sverd er kvesset og pusset!
10Det er kvesset for en grusom slakt, det er pusset for å glimte som lynet! Skulle vi da fryde oss? Herskerstaven til Min sønn forakter alt annet av tre.
11Han har gitt det for å bli pusset, så det kan håndteres. Dette sverdet er kvesset, og det er pusset, for å bli overgitt til drapsmannen.
12Skrik og klag, menneskesønn, for det skal komme imot Mitt folk, imot alle lederne i Israel. De skal kastes til sverdet sammen med Mitt folk. Derfor skal du slå deg på låret.
13For det er en prøvelse, og hva om herskerstaven som forakter ikke kommer», sier Herren Gud.
14«Derfor, du menneskesønn, profeter og slå hendene sammen! Sverdet kommer to ganger, ja den tredje gangen kommer sverdet for å drepe, det sverdet som dreper de store, det som er omkring dem på alle kanter.
15For at hjertet skal miste motet og de mange skal snuble, har Jeg vendt det slaktende sverdet mot alle deres porter. Å! Det er som et lyn, det er trukket til slakt.
16Samle deg og hogg til høyre! Vend deg og hogg til venstre, hvor enn din egg er vendt.
17Jeg skal også slå hendene sammen, og Jeg skal stille Min harme. Jeg, Herren, har talt.»
18Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød:
19«Du, menneskesønn, pek ut to veier der sverdet til Babels konge kan fare fram. Begge to skal gå ut fra samme land. Lag et veimerke, lag det ved begynnelsen av veien som går til byen.
20Pek ut en vei der sverdet kan komme til Rabba, som hører til Ammons barn, og en til Juda, inn i den befestede byen Jerusalem.
21For Babels konge står ved veiskillet, ved begynnelsen til de to veiene, for å tyde varsler. Han kaster lodd om pilene, han spør husgudene om råd, han ser på leveren.
22I hans høyre hånd er varselet for Jerusalem: Å sette opp rambukker, å rope på drap, å la krigsrop lyde, å sette opp rambukker mot portene, å kaste opp en voll og å bygge en skanse.
23I deres øyne skal dette bare være for dem som en falsk spådom, for dem som har sverget sine eder med dem. Men han skal vekke minnet om deres misgjerning, så de skal bli grepet.»
24Derfor sier Herren Gud: «Fordi deres misgjerning blir husket, ved at deres overtredelser kommer fram, så alle syndige gjerninger blir synlige, fordi dere er blitt husket på denne måten, skal dere gripes ved hånden.
25Nå til deg, du vanhellige, ugudelige Israels høvding. Din dag er kommet, den tiden da misgjerningen skal få ende.»
26Så sier Herren Gud: «Ta av mitraen og løft av kronen! Det som er skal ikke vare ved. Den fornedrede skal opphøyes, og den opphøyede skal fornedres.
27Ruiner, ruiner, Jeg skal legge den i ruiner. Men alt dette skal ikke skje før Han kommer, Han som retten tilhører, og Jeg skal gi den til Ham.
28Du, menneskesønn, profeter og si: Så sier Herren Gud om Ammons barn og deres hån: ‘Et sverd, et sverd er trukket, pusset til slakt, til å fortære så det lyner,
29mens de ser falske syner for deg, mens de tar løgnaktige varsler for deg. Du skal føres om halsen på de drepte, de ugudelige. Deres dag er kommet, den tiden da misgjerningen skal få ende.
30Stikk det tilbake i sliren! Jeg skal dømme deg på det stedet der du ble skapt, i landet der du har ditt opphav.
31Jeg skal utøse Min harme over deg. Jeg skal blåse mot deg med Min vredes ild og overgi deg til grusomme menn som er flinke til å ødelegge.
32Du skal bli til brensel for ilden. Ditt blod skal renne ut midt i landet. Du skal ikke bli husket, for Jeg, Herren, har talt.’»