1Og du, stem i en klagesang over lederne i Israel
2og si: ‘Hva er din mor? En løvinne. Hun la seg ned blant løvene. Blant de unge løvene fostret hun sine unger.
3Hun alte opp en av sine unger, og han ble en ung løve. Han lærte å fange bytte, og han fortærte mennesker.
4Folkeslagene fikk høre om ham. Han ble fanget i deres grav, og de førte ham med kroker til landet Egypt.
5Da hun så at hun hadde ventet forgjeves og at hennes håp var ute, tok hun en annen av sine unger og gjorde ham til en ung løve.
6Han streifet omkring blant løvene og ble en ung løve. Han lærte å fange bytte. Han fortærte mennesker.
7Han kjente deres øde steder og la deres byer øde. Landet og alt som fylte det, ble lagt øde ved lyden av hans brøl.
8Da satte folkeslagene seg opp mot ham fra landområdene på alle kanter. De spente ut sitt garn over ham. Han ble fanget i deres grav.
9De satte ham i et bur og festet ham med kroker. De førte ham til Babels konge. De førte ham med nett, for at hans røst ikke lenger skulle høres på Israels fjell.
10Din mor var som et vintre med blodsbånd til deg, plantet ved vannene, fruktbart og med mange grener på grunn av rikelig med vann.
11Hun fikk sterke grener som kunne brukes til herskerstaver. I høyde raget hun over de tykke grenene, og hun ble sett ved sin høyde og de mange grenene.
12Men hun ble rykket opp i harme, hun ble kastet til jorden, og østavinden tørket bort hennes frukt. Hennes sterke grener ble brutt av og visnet. Ilden fortærte dem.
13Nå er hun plantet i ødemarken, i et land med tørke og tørst.
14Ild kom ut fra en kvist av hennes grener, og den fortærte hennes frukt, så hun ikke har noen sterk stav til herskerstav.’» Dette er en klagesang, og til en klagesang ble det.