1Herrens Ord kom til meg, og det lød:
2«Menneskesønn, sett fram en gåte og tal en lignelse til Israels hus.
3Si: Så sier Herren Gud: ‘Den store ørnen med de store vingene og de lange vingefjærene, med fyldig og fargerik fjærdrakt, kom til Libanon og tok toppen av sederen.
4Den brøt av det øverste skuddet og førte den med til handelsmannens land. Den satte den i handelsbyen.
5Så tok den av landets sæd og plantet den på en fruktbar mark. Den satte den ved rikelig med vann og satte den som et piletre.
6Den skjøt opp og ble til et vintre som spredte seg vidt utover, men lavt, så grenene vendte seg mot den og røttene var under den. Så ble det et vintre, skjøt grener og fikk kvister.
7Men det var en annen stor ørn med store vinger og rik fjærdrakt. Se, dette vintreet bøyde sine røtter mot den, og strakte sine grener mot den fra jordstykket der det var plantet, så ørnen kunne vanne det.
8Det var plantet på en god mark ved rikelig med vann, så det kunne skyte grener, bære frukt og bli et mektig vintre.’
9Si: Så sier Herren Gud: ‘Skal det trives? Skal en ikke rykke opp røttene på det, rive av frukten og la det visne? Alle de spirende bladene skal visne, og ingen kraftig arm eller et stort folk skal rykke det opp med roten.
10Se, det er plantet, skal det trives? Vil det ikke visne helt bort når østavinden rammer? Det skal visne på jordstykket der det vokste opp.’»
11Herrens Ord kom til meg, og det lød:
12«Si nå til det opprørske huset: ‘Vet dere ikke hva dette betyr?’ Si til dem: ‘Se, Babels konge dro til Jerusalem, og han tok kongen og lederne hennes og førte dem med seg til Babel.
13Han tok avkommet til kongen, sluttet en pakt med ham og tok ham i ed. Han tok også bort de mektige i landet,
14så kongeriket kunne trykkes ned og ikke reise seg, men det kunne bli stående ved å holde hans pakt.
15Men han gjorde opprør mot ham og sendte utsendingene sine til Egypt, så de skulle gi ham hester og mye folk. Skal han lykkes? Skal den som gjør dette, slippe unna? Kan han bryte en pakt og likevel slippe unna?
16Han foraktet eden han hadde avlagt for kongen som gjorde ham selv til konge, og brøt pakten med ham. Sannelig, så sant Jeg lever’, sier Herren Gud, ‘hos denne kongen, midt i Babel, skal han dø.
17Heller ikke skal Farao med en mektig hær og et stort følge kunne hjelpe ham i striden, når de kaster opp en voll og bygger en skanse for å utrydde mange liv.
18Fordi han foraktet eden ved å bryte pakten han hadde gitt hånden på, og fortsatte å gjøre dette, skal han ikke slippe unna.’
19Derfor sier Herren Gud: ‘Så sant Jeg lever, sannelig, Min ed som han foraktet, og Min pakt som han brøt, skal Jeg føre over hans eget hode.
20Jeg skal strekke ut Mitt garn over ham, og han skal fanges i Min snare. Jeg skal føre ham til Babel, og der skal Jeg dømme ham med rett for hans troløshet ved at han var troløs mot Meg.
21Alle flyktningene hans og alle stridstroppene hans skal falle ved sverdet. De som blir igjen, skal bli spredt for alle vinder. Dere skal kjenne at Jeg, Herren, har talt.’»
22Så sier Herren Gud: «Jeg, ja Jeg skal ta toppen av den høye sederen og plante den. Jeg skal bryte av et fint skudd, og Jeg skal plante det på et høyt og kneisende fjell.
23På Israels høye berg skal Jeg plante det. Det skal skyte grener og bære frukt og være en mektig seder. Alle slags fugler skal bo i den. I skyggen av grenene skal de bo.
24Alle trærne på marken skal kjenne at Jeg, Herren, bøyer det høye treet og lar det lave treet bli høyt. Jeg tørker ut det grønne treet og lar det tørre treet blomstre. Jeg, Herren, har talt og gjør det.»