1Da svarte Moses og sa: «Tenk om de ikke vil tro på meg eller høre på min røst, men sier: ‘Herren har ikke vist seg for deg.’»
2Da sa Herren til ham: «Hva er det du har i hånden?» Han sa: «En stav.»
3Han sa: «Kast den på bakken!» Så kastet han den på bakken, og den ble til en slange, og Moses flyktet for den.
4Da sa Herren til Moses: «Rekk ut hånden og grip den i halen!» Han rakte ut hånden og holdt den fast i halen, og den ble til en stav i hånden hans.
5«Dette skjer for at de skal tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud har vist seg for deg.»
6Herren talte til ham igjen og sa: «Stikk nå hånden din inn på brystet!» Han stakk hånden inn på brystet. Da han tok den ut, se, da var hånden hans spedalsk, som snø.
7Han sa: «Stikk hånden inn på brystet igjen!» Så stakk han hånden inn på brystet igjen, og se, den ble igjen like frisk som resten av hans kropp.
8«Det skal bli slik at hvis de ikke tror på deg, eller ikke vil ta hensyn til budskapet i det første tegnet, så skal de tro budskapet i det andre tegnet.
9Det skal bli slik at om de ikke engang vil tro på disse tegnene, eller høre på din røst, da skal du ta vann fra elven og helle det ut på tørt land. Vannet du tar fra elven, skal bli til blod på tørt land.»
10Da sa Moses til Herren: «Å, min Herre, jeg er ikke en ordets mann, verken i går, dagen før eller etter at Du talte til Din tjener, men jeg er treg med munnen og treg med tungen.»
11Da sa Herren til ham: «Hvem ga mennesket munn? Eller hvem gjør stum, døv, seende eller blind? Er det ikke Jeg, Herren?
12Gå nå, og Jeg skal være med din munn og lære deg hva du skal tale.»
13Men han sa: «Å, min Herre, send bud ved hvem som helst Du ellers vil.»
14Da ble Herren brennende harm på Moses, og Han sa: «Er ikke levitten Aron din bror? Jeg vet at han er veltalende. Og se, han har også gått ut for å møte deg. Når han ser deg, blir han glad i sitt hjerte.
15Du skal tale til ham og legge ordene i munnen hans. Jeg skal være med din munn og med hans munn, og Jeg skal lære deg hva du skal gjøre.
16Så skal han tale for deg til folket. Han skal selv være som en munn for deg, og du skal være som Gud for ham.
17Denne staven skal du ta i hånden, og med den skal du gjøre tegnene.»
18Så gikk Moses og vendte tilbake til sin svigerfar Jetro og sa til ham: «Jeg ber deg, la meg få gå og vende tilbake til mine brødre som er i Egypt, og se om de fortsatt er i live.» Jetro sa til Moses: «Gå i fred!»
19Herren sa til Moses i Midjan: «Gå, vend tilbake til Egypt. For alle de som sto deg etter livet, er døde.»
20Da tok Moses sin kone og sine sønner og satte dem opp på et esel, og så vendte han tilbake til landet Egypt. Moses tok Guds stav i hånden.
21Herren sa til Moses: «Når du drar tilbake til Egypt, se da til at du gjør alle de undrene for Farao som Jeg har overgitt i din hånd, så du gjør dem framfor Faraos ansikt. Men Jeg skal forherde hans hjerte, så han ikke lar folket fare.
22Da skal du si til Farao: Så sier Herren: Israel er Min førstefødte sønn.
23Derfor sier Jeg til deg: La Min sønn fare, så han kan tilbe Meg. Men hvis du nekter å la ham fare, se, da skal Jeg slå din førstefødte sønn i hjel.»
24Det skjedde da de var på veien, ved leirplassen, at Herren møtte ham og sto ham etter livet.
25Da tok Sippora en flintkniv, skar forhuden av sin sønn og kastet den på føttene til Moses. Så sa hun: «Du er virkelig en blodbrudgom for meg!»
26Så gikk Han bort fra ham. Da sa hun: «En blodbrudgom!» Det var på grunn av omskjærelsen.
27Herren sa til Aron: «Gå ut i ørkenen, så du kan møte Moses.» Da gikk han og møtte ham ved Guds fjell, og han kysset ham.
28Så fortalte Moses Aron alle ordene fra Herren, Han som hadde sendt ham, og om alle tegnene Han hadde befalt ham å gjøre.
29Så gikk Moses og Aron av sted og samlet alle de eldste blant Israels barn.
30Aron talte alle ordene som Herren hadde talt til Moses. Så gjorde han tegnene for folkets øyne.
31Folket trodde. Da de hadde hørt at Herren hadde sett til Israels barn, og at Han hadde sett hvordan de ble fornedret, bøyde de seg og tilba.