1Så sa Herren til Moses: «Bryt opp herfra og dra videre, du og det folket du har ført opp fra landet Egypt, til det landet Jeg med ed lovde Abraham, Isak og Jakob og sa: ‘Din slekt skal Jeg gi det.’
2Jeg skal sende Min Engel foran deg, og Jeg skal drive ut kanaaneerne, amorittene, hetittene, ferisittene, hevittene og jebusittene.
3Dra opp til et land som flyter av melk og honning, men Jeg vil ikke dra opp midt iblant dere, så Jeg ikke skal fortære dere på veien, for dere er et stivnakket folk.»
4Da folket hørte dette nedslående ordet, sørget de, og ingen tok på seg sine smykker.
5For Herren hadde sagt til Moses: «Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk. Gikk Jeg blant deg et øyeblikk, ville Jeg fortære deg. Derfor skal du nå legge bort smykkene dine, så Jeg kan vite hva Jeg skal gjøre med deg.»
6Så la Israels barn sine smykker bort der ved fjellet Horeb.
7Moses tok teltet og slo det opp utenfor leiren, på god avstand, og kalte det Åpenbaringsteltet. Da skjedde dette: Alle som søkte Herren, gikk ut til Åpenbaringsteltet, som var utenfor leiren.
8Det skjedde slik at hver gang Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg opp, og hver mann sto i teltdøren sin og holdt øye med Moses til han hadde gått inn i teltet.
9Da skjedde det: Da Moses gikk inn i teltet, senket skystøtten seg og ble stående ved døren til teltet, og Han talte med Moses.
10Hele folket så skystøtten stå ved døren til teltet, og hele folket reiste seg opp og tilba, hver mann i sin egen teltdør.
11Herren talte med Moses ansikt til ansikt, som en mann snakker med sin venn. Så vendte han tilbake til leiren, men medhjelperen hans, Josva, Nuns sønn, som var en ung mann, forlot ikke teltet.
12Da sa Moses til Herren: «Se, Du sier til meg: ‘Før dette folket opp!’ Men Du har ikke latt meg få vite hvem Du vil sende med meg. Likevel har Du sagt: ‘Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for Mine øyne.’
13Derfor ber jeg nå, om jeg har funnet nåde for Dine øyne, at Du lærer meg Din vei, så jeg kan kjenne Deg, og for at jeg kan finne nåde for Dine øyne. Tenk på at dette folket er Ditt folk.»
14Han sa: «Mitt Åsyn skal gå med deg, og Jeg skal føre deg til hvile.»
15Da sa han til Ham: «Hvis Ditt Åsyn ikke går med oss, må Du ikke føre oss opp herfra.
16Hvordan skal det da bli kjent at jeg har funnet nåde for Dine øyne, jeg og Ditt folk, hvis Du ikke går med oss? Slik skal vi bli atskilt, jeg og Ditt folk, fra alle andre folk som finnes på jorden.»
17Herren sa da til Moses: «Jeg skal også gjøre dette som du har bedt om. For du har funnet nåde for Mine øyne, og Jeg kjenner deg ved navn.»
18Moses sa: «Jeg ber Deg, vis meg Din herlighet!»
19Da sa Han: «Jeg skal la all Min godhet gå forbi ansiktet ditt, og Jeg skal forkynne Herrens navn for deg. Jeg skal være nådig mot den Jeg vil være nådig mot, og Jeg skal være barmhjertig mot den Jeg vil være barmhjertig mot.»
20Men Han sa: «Du kan ikke se Mitt ansikt. For ikke noe menneske kan se Meg og leve.»
21Herren sa: «Se, her er et sted like ved Meg. Still deg der på klippen!
22Da skal det skje: Når Min herlighet går forbi, da skal Jeg sette deg i kløften på klippen, og Jeg skal dekke over deg med Min hånd til Jeg har gått forbi.
23Så skal Jeg ta Min hånd bort, og du skal få se Meg bakfra. Men Mitt ansikt skal ingen se.»