1Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypt – hver mann og hans hus kom sammen med Jakob:
2Ruben, Simeon, Levi og Juda,
3Jissakar, Sebulon og Benjamin,
4Dan, Naftali, Gad og Asjer.
5Alle sjeler som stammet fra Jakobs liv, var i alt 70 sjeler, for Josef var allerede i Egypt.
6Josef døde. Det gjorde også alle brødrene hans og hele det slektsleddet.
7Men Israels barn var fruktbare og ble til en stor mengde. De ble mange og over all måte tallrike. Landet ble fylt opp av dem.
8Nå steg det fram en ny konge over Egypt, en konge som ikke kjente Josef.
9Han sa til folket sitt: «Se, Israels barns folk er større og mektigere enn oss.
10Kom, la oss gå viselig fram mot dem, så de ikke skal bli enda flere. For om det skulle skje at det brøt ut krig, kunne de slå seg sammen med fiendene våre, kjempe imot oss og dra opp fra landet.»
11Derfor satte de slavevoktere over dem for å undertrykke dem med tunge byrder. De bygde opplagsbyer for Farao: Pitom og Ramses.
12Men jo mer de undertrykte dem, desto flere ble de og bredte seg utover. Og de hadde angst for Israels barn.
13Derfor la egypterne hardt slavearbeid på Israels barn.
14De gjorde livet surt for dem med tungt slavearbeid, med leire, med murstein og med all slags slavearbeid på markene. Alt slavearbeidet de tvang dem til å gjøre, var hardt.
15Da talte kongen i Egypt til hebreernes jordmødre. Den ene hadde navnet Sjifra, og den andre hadde navnet Pua.
16Han sa til dem: «Når dere forløser hebreerkvinnene, skal dere se etter i fødestolene. Hvis det er en sønn, skal dere drepe ham. Men hvis det er en datter, skal dere la henne leve.»
17Men jordmødrene fryktet Gud, og de gjorde ikke som kongen i Egypt hadde sagt til dem. De lot guttebarna leve.
18Så kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: «Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?»
19Jordmødrene sa til Farao: «Fordi de hebraiske kvinnene ikke er som de egyptiske kvinnene. For de er livskraftige, og de føder før jordmødrene kommer til dem.»
20Derfor lot Gud det gå godt for jordmødrene, og folket ble større og ble enda mektigere.
21Fordi jordmødrene fryktet Gud, skjedde det at Han sørget for deres hus.
22Så bød Farao hele folket og sa: «Hver sønn som blir født, skal dere kaste i elven, men hver datter skal dere la leve.»