1Den natten fikk ikke kongen sove. Derfor var det en som fikk befaling om å hente krønikeboken med de historiske nedtegnelsene. De ble lest opp for kongen.
2Der ble det funnet nedskrevet at Mordekai hadde fortalt om Bigtana og Teresj, to av kongens hoffmenn, voktere ved døren, som hadde prøvd å drepe kong Ahasverus.
3Da sa kongen: «Hvilken ære eller verdighet er Mordekai blitt vist for dette?» Kongens tjenere som oppvartet ham, sa: «Ingenting er blitt gjort for ham.»
4Da sa kongen: «Hvem er ute på gårdsplassen?» Nå hadde Haman nettopp kommet inn på den ytre gårdsplassen til kongens slott for å foreslå at kongen skulle henge Mordekai i tregalgen han hadde fått reist.
5Kongens tjenere svarte ham: «Haman er der ute. Han står på gårdsplassen.» Kongen sa: «La ham komme inn!»
6Så kom Haman inn, og kongen spurte: «Hva skal gjøres for den mann kongen ønsker å gjøre ære på?» Da tenkte Haman i sitt hjerte: «Hvem skulle kongen heller ønske å vise ære enn meg?»
7Haman svarte kongen: «Til den mann som kongen vil ære,
8skal han få hentet en kongelig kledning som kongen selv har båret, og en hest som kongen selv har ridd, og gi ham en kongelig krone på sitt hode.
9La så denne kledningen og hesten bli gitt til en mann blant kongens mest ærverdige fyrster. La dem kle mannen kongen vil vise ære. La ham så ri på hesteryggen ut på det store torget i byen, og det skal ropes ut foran ham: Slik skal det gjøres for den mann kongen vil ære.»
10Da sa kongen til Haman: «Skynd deg, ta kledningen og hesten, slik du selv har foreslått, og gjør dette for jøden Mordekai som sitter i kongens port! Ikke det minste av alt det du har sagt, skal forsømmes.»
11Så tok Haman kledningen og hesten, kledde Mordekai og ledet ham på hesteryggen ut på det store torget i byen. Han ropte foran ham: «Slik skal det gjøres for den mann som kongen vil ære.»
12Deretter gikk Mordekai tilbake til kongens port. Men Haman skyndte seg til sitt hus, sorgfull og med dekket hode.
13Da Haman fortalte sin kone Seresj og alle vennene sine alt det som hadde hendt ham, sa vismennene og hans kone Seresj til ham: «Er Mordekai av jødisk slekt, og du begynner å falle ned for ansiktet hans, da skal du ikke kunne bli stående imot ham, men du skal sannelig falle helt ned for ham.»
14Mens de fremdeles talte med ham, kom hoffmennene til kongen. De skyndte seg å føre Haman til gjestebudet Ester hadde gjort i stand.