1Hvem er som den vise? Hvem kjenner tydningen av en sak? Et menneskes visdom får hans ansikt til å lyse, og hans ansikt blir ikke lenger så hardt.
2Jeg sier: «Hold kongens befaling, på grunn av eden som er sverget ved Gud.
3Vær ikke snar til å gå bort fra hans nærvær! Stå ikke opp for en ond sak, for han gjør alt det som behager ham.»
4Der kongens ord er, er det makt. Hvem kan si til ham: «Hva er det du gjør?»
5Den som holder hans bud, skal ikke oppleve noe ondt. Den vises hjerte forstår både tid og dom,
6for det er en tid og en dom for hver sak, siden menneskets ondskap ligger tungt på ham.
7For han vet ikke hva som skal skje, så hvem kan fortelle ham hvordan det vil bli?
8Ikke noe menneske har makt over ånden så han kan holde ånden tilbake, og ingen har makt på dødens dag. Ingen blir fritatt fra krigstjeneste, og ugudeligheten slipper heller ikke dem som utøver den.
9Alt dette har jeg sett, og jeg har lagt meg på hjertet hver gjerning som blir utført under solen, i en tid da det ene menneske hersker over det andre til skade for seg selv.
10Deretter så jeg de ugudelige bli begravd, de som hadde kommet og gått bort fra Det Hellige sted, og de ble glemt i byen, der de hadde gjort dette. Det er også tomt og verdiløst.
11Siden dommen over den onde gjerning ikke straks blir fullbyrdet, blir hjertet til menneskenes barn bare fylt av ønsket om å gjøre ondt.
12Selv om en synder gjør ondt hundre ganger, og hans levedager blir flere, så vet jeg likevel at det skal gå godt for dem som frykter Gud, de som frykter innfor Hans ansikt.
13Men det skal ikke gå godt for den ugudelige. Han skal ikke få flere levedager, slik som skyggen blir lengre, fordi han ikke frykter innfor Guds ansikt.
14Det er en meningsløshet som hender på jorden: Det er rettferdige som rammes som det var for de ugudeliges gjerning, og det er ugudelige som rammes som det var for de rettferdiges gjerning. Jeg sa at dette også er tomt og verdiløst.
15Derfor priste jeg lykken, fordi et menneske har ikke noe annet gode under solen enn å spise, drikke og være glad. For dette skal følge ham i hans strev alle dagene han får i livet, dem Gud gir ham under solen.
16Da jeg henga mitt hjerte til å kjenne visdom og å se hvilket strev som blir gjort på jorden, selv om man ikke får søvn på øynene verken dag eller natt,
17da fikk jeg se hele Guds gjerning, at et menneske ikke er i stand til å finne ut av det verket som er gjort under solen. For selv om et menneske strever med å utforske det, skal han likevel ikke finne ut av det. Selv om en vis hevder at han skal kjenne det, skal han likevel ikke være i stand til å finne ut av det.