1Moses kalte sammen hele Israel og sa til dem: «Hør, Israel, de lovene og budene som jeg kunngjør for dere i dag, så dere kan lære dem og ta dere i vare så dere holder dem.
2Herren vår Gud sluttet en pakt med oss på Horeb.
3Ikke med våre fedre sluttet Herren denne pakten, men med oss som er her i dag, med alle oss som er i live.
4Ansikt til ansikt talte Herren med dere, ut av ilden på fjellet.
5På den tiden sto jeg mellom Herren og dere for å kunngjøre dere Herrens Ord. For dere fryktet på grunn av ilden, og dere gikk ikke opp til fjellet. Han sa:
6‘Jeg er Herren din Gud som førte deg ut fra landet Egypt, ut fra slavehuset.
7Du skal ikke ha andre guder enn Meg.
8Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde, noen etterligning av noe som er i Himmelen der oppe, eller på jorden her nede, eller som er i vannet under jorden.
9Du skal ikke falle ned og tilbe eller tjene dem. For Jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedrenes skyld på barna i tredje og fjerde slektsledd, når de hater Meg,
10og som viser miskunnhet mot 1000 slektsledd, når de elsker Meg og holder Mine bud.
11Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker Hans navn.
12Gi akt på hviledagen så du holder den hellig, slik Herren din Gud har befalt deg.
13Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning,
14men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. På den dagen skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du, din sønn, eller din datter, din tjener, eller din tjenestekvinne, din okse, ditt esel eller noen av dyrene dine eller den fremmede som bor innenfor dine porter, for at både din tjener og din tjenestekvinne kan hvile slik som du.
15For du må huske at du var en slave i landet Egypt, og at Herren din Gud førte deg ut derfra med mektig hånd og utrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbaten.
16Du skal hedre din far og din mor, slik Herren din Gud har befalt deg, så dine dager kan bli mange, og det kan gå deg vel i det landet Herren din Gud gir deg.
17Du skal ikke drepe.
18Du skal ikke drive hor.
19Du skal ikke stjele.
20Du skal ikke avlegge falskt vitnesbyrd mot din neste.
21Du skal ikke begjære din nestes kone. Du skal ikke begjære din nestes hus, hans jord, tjener, tjenestekvinne, okse, esel eller noe som hører din neste til.’
22Disse ordene talte Herren med høy røst til hele forsamlingen deres, ut fra ilden på fjellet, fra skyen og den tette skodden. Og Han la ikke noe til. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
23Da dere hørte røsten ut fra mørket, mens fjellet sto i flamme, skjedde det at dere kom fram til meg, alle overhodene for stammene og deres eldste.
24Dere sa: ‘Sannelig, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og storhet, og vi har hørt Hans røst ut fra ilden. På denne dag har vi sett at Gud taler med mennesket, og det får leve.
25Hvorfor skal vi da likevel dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi hører lenger på Herren vår Guds røst, dør vi.
26For hvem av alt kjød har hørt Den Levende Guds røst tale ut fra ilden, slik vi har hørt det, og fått leve?
27Gå du nær og hør alt det Herren vår Gud sier, og fortell oss alt det Herren vår Gud taler til deg, så vil vi høre og gjøre etter det.’
28Herren hørte røsten av deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: ‘Jeg har hørt røsten av dette folkets ord, de ordene de har talt til deg. De har talt rett i alt det de har sagt.
29Må da bare hjertet deres være slik at de vil frykte Meg og alltid holde alle Mine bud, så det kan gå dem vel sammen med deres barn til evig tid.
30Gå og si til dem: Vend tilbake til teltene deres!
31Men du skal stå her hos Meg, og til deg skal Jeg tale hele budet, lovene og dommene som du skal lære dem, for at de skal holde dem i det landet Jeg gir dem til eiendom.’
32Derfor skal dere vokte dere så dere holder det Herren deres Gud har befalt dere. Dere skal ikke vike av verken til høyre eller til venstre.
33Dere skal bare vandre på hele den veien Herren deres Gud har befalt dere, for at dere kan få leve, så det skal gå dere vel, og deres dager kan bli mange i det landet dere skal ta i eie.