1Så snudde vi og dro opp langs veien til Basan. Og, Basans konge, kom ut mot oss, han og hele hans folk, for å gå til krig ved Edre’i.
2Herren sa til meg: ‘Frykt ikke for ham, for Jeg har overgitt ham og hele hans folk og hans land i din hånd. Du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amoritterkongen, som bodde i Hesjbon.’
3Også Og, Basans konge, med hele hans folk overga Herren vår Gud i vår hånd, og vi slo ham til det ikke var noen overlevende igjen.
4På den tiden inntok vi alle byene hans. Det var ikke en eneste by vi ikke tok fra dem: 60 byer, hele Argobområdet, riket til Og i Basan.
5Alle disse byene var befestet med høye murer, porter og bommer, foruten en stor mengde landsbyer.
6Vi lyste dem i bann, slik vi også gjorde med Sihon, kongen i Hesjbon. I hver by lyste vi mennene, kvinnene og barna i bann.
7Men hele buskapen og hærfanget fra byene tok vi selv som bytte.
8Slik tok vi på den tiden landet fra de to amoritterkongene på denne siden av Jordan, fra Arnonelven til Hermonfjellet
9– sidonierne kaller Hermon for Sirjon, og amorittene kaller det Senir
10– alle byene på sletten, hele Gilead og hele Basan, helt til Salka og Edre’i, byer i riket til Og av Basan.
11For bare kong Og av Basan var igjen av alle kjempene. Hans kiste var av jern. Står den ikke i Rabba, som tilhører Ammons barn? Den er ni alen lang og fire alen bred, målt ut fra en vanlig alen.
12Dette landet som vi tok i eie den gangen, fra Aroer, som er ved Arnonelven, og halvparten av Gileadfjellene og byene deres, ga jeg til rubenittene og gadittene.
13Resten av Gilead, og hele Basan, riket til Og, ga jeg til halvparten av Manasses stamme. Hele Argobområdet med hele Basan ble kalt kjempenes land.
14Ja’ir, Manasses sønn, inntok hele Argobområdet, helt til grensen til gesjurittene og ma’akatittene. Han kalte Basan med sitt eget navn, Ja’irs teltbyer, som det heter til denne dag.
15Til Makir ga jeg Gilead.
16Og til rubenittene og gadittene ga jeg området fra Gilead og helt til Arnonelven, med midten av elven som grense, helt til Jabbokelven, grensen til Ammons barn.
17Videre ga jeg dem slettelandet med Jordan som grense, fra Gennesaretsjøen og helt til østsiden av Arabasjøen, Saltsjøen, nedenfor Pisgaliene.
18På den tiden befalte jeg dere: ‘Herren deres Gud har gitt dere dette landet til eiendom. Alle hærmennene skal dra væpnet over foran sine brødre, Israels barn.
19Men konene, barna og buskapen deres – jeg vet at dere har stor buskap – skal bli igjen i byene deres, dem jeg har gitt dere.
20Bli der helt til Herren har gitt hvile både til deres brødre og til dere selv, og også de har tatt i eie det landet som Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan. Da kan hver av dere vende tilbake til sin eiendom, den jeg har gitt dere.’
21På samme tid befalte jeg også Josva: ‘Dine øyne har sett alt det Herren deres Gud har gjort med disse to kongene. Slik vil Herren gjøre med alle de rikene du skal dra gjennom.
22Dere skal ikke frykte for dem, for Herren deres Gud vil selv stride for dere.’
23På den tiden ba jeg Herren om nåde og sa:
24‘Herre Gud, Du har begynt å vise Din tjener Din storhet og Din mektige hånd, for hvor er den gud i himmelen eller på jorden som kan gjenta Ditt verk og Dine mektige gjerninger etter deg?
25Jeg ber Deg: La meg komme over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, disse vakre fjellene og Libanon.’
26Men Herren ble vred på meg på grunn av dere, og Han ville ikke høre på meg. Derfor sa Herren til meg: ‘Nå er det nok! Tal ikke mer til Meg om denne saken!
27Gå opp på toppen av Pisga og løft blikket mot vest, nord, sør og øst! Se det med dine egne øyne, for du skal ikke dra over denne Jordanelven.
28Men befal Josva, sett mot i ham og styrk ham! For han skal dra over foran dette folket, og han skal sørge for at de får arve det landet som Jeg vil la deg se.’
29Så ble vi værende i dalen rett overfor Bet-Peor.