1Dette er ordene i den pakten som Herren befalte Moses å slutte med Israels barn i landet Moab, i tillegg til den pakten Han hadde opprettet med dem på Horeb.
2Moses kalte sammen hele Israel og sa til dem: «Dere har sett alt det Herren gjorde for øynene på dere i landet Egypt, mot Farao og alle tjenerne hans og hele landet hans,
3de veldige prøvelsene dine øyne har sett, tegnene og de store undrene.
4Likevel har ikke Herren gitt dere et hjerte så dere kan forstå, øyne så dere kan se og ører så dere kan høre, før på denne dag.
5Jeg har ført dere i ørkenen i 40 år. Klærne dere hadde på dere, ble ikke utslitt, og det ble heller ikke sandalene du brukte.
6Brød har dere ikke spist, og vin eller sterk drikk har dere ikke drukket, for at dere skal kjenne at Jeg er Herren deres Gud.
7Da dere kom til dette stedet, dro Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, Basans konge, ut for å møte oss i strid, og vi slo dem.
8Vi tok landet deres og ga det som arv til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme.
9Derfor skal dere legge vinn på å holde ordene i denne pakten, så dere kan gå forstandig fram i alt dere gjør.
10I dag står dere alle for Herren deres Guds ansikt, overhodene deres, stammene deres, de eldste og oppsynsmennene deres, hver mann i Israel,
11deres barn og deres koner, også den fremmede som er midt iblant deg i leiren, både den som hogger ved for deg, og den som henter vann til deg,
12så du kan gå inn i en pakt med Herren din Gud, og under en ed, dette som Herren din Gud slutter med deg i dag,
13for i dag å stadfeste at du er et folk for Ham selv, så Han selv kan være Gud for deg, som Han har lovt deg, og som Han har sverget for dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
14Det er ikke bare med dere jeg slutter denne pakten og avlegger denne eden,
15men med dem som står her med oss i dag for Herren vår Guds ansikt, og med dem som ikke er her sammen med oss i dag,
16for dere vet at vi bodde i landet Egypt, at vi dro gjennom de folkeslagene som dere dro gjennom,
17og dere så de avskyelige tingene og avgudene de hadde hos seg, av tre og stein og sølv og gull.
18Derfor skal det ikke være noen blant dere, mann eller kvinne, slekt eller stamme, som i dag vender sitt hjerte bort fra å være med Herren vår Gud til å gå bort og tjene folkeslagenes guder, og det skal ikke skal være noen rot som bærer bitre vekster eller malurt blant dere.
19For det må ikke skje når noen hører ordene i denne eden, at han velsigner seg selv i sitt hjerte og sier: ‘Jeg skal ha fred, selv om jeg følger mitt hjertes hardhet.’ Da vil både det vannrike og det tørre land gå til grunne.
20Herren er ikke villig til å tilgi ham. Nei, da skal Herrens vrede og Hans nidkjærhet ose mot denne mannen, og hver eneste forbannelse som er skrevet i denne boken, skal hvile over ham. Herren skal utslette navnet hans under himmelen.
21Herren skal skille ham ut fra alle Israels stammer, til å rammes av det onde, etter alle de forbannelsene i den pakten som er skrevet i denne Lovboken,
22så den kommende slekt av deres barn som vokser opp etter dere, og utlendingen som kommer fra et land langt borte, skal se hvordan dette landet blir rammet og hvilke sykdommer Herren har lagt på det, og si:
23‘Hele landet er forbrent med svovel og salt. Det er ikke tilsådd, og ingenting spirer. Ikke noen vekster gror fram, som da Sodoma og Gomorra, Adma og Sebojim ble ødelagt, de byene Herren ødela i sin vrede og harme.’
24Alle folkeslagene skal si: ‘Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet? Hva skal denne brennende og veldige vreden tjene til?’
25Da skal svaret være: ‘Fordi de har forlatt pakten med Herren, deres fedres Gud, den som Han sluttet med dem da Han førte dem ut av landet Egypt.
26For de gikk av sted og tjente andre guder og tilba dem, guder som de ikke kjente, og som Han ikke hadde gitt dem.
27Da ble Herrens vrede opptent mot dette landet, så Han førte over det hver eneste forbannelse som er beskrevet i denne boken.
28Herren rykket dem opp med roten fra deres land, i vrede og harme og stor forbitrelse, og kastet dem inn i et annet land, slik det er på denne dag.’
29De skjulte ting tilhører Herren vår Gud, men de som er åpenbart, tilhører oss og våre barn til evig tid, for at vi skal gjøre etter alle ordene i denne loven.