Deuteronomy 10
1 På den tiden sa Herren til meg: «Hogg deg ut to steintavler lik de første, og kom så opp til Meg på fjellet! Lag deg også en ark av tre!
2 På tavlene skal Jeg skrive de ordene som sto på de første tavlene, dem du knuste. Og du skal legge dem i arken.»
3 Så lagde jeg en ark av akasietre, hogg ut to steintavler lik de første og gikk opp på fjellet med de to tavlene i hånden.
4 Og Han skrev på tavlene nøyaktig det samme som først var skrevet, De Ti Ord, Herren hadde talt til dere på fjellet ut av ilden, den dagen dere var samlet. Og Herren ga dem til meg.
5 Så snudde jeg meg og gikk ned fra fjellet. Tavlene la jeg i arken som jeg hadde lagd. Og der er de, slik Herren hadde befalt meg.
6 Israels barn brøt opp fra Bene-Ja’akans kilder og kom til Mosera, der Aron døde og ble begravet. Hans sønn Elasar gjorde tjeneste som prest i hans sted.
7 Derfra dro de til Gudgod, og fra Gudgod til Jotba, de mange elvers land.
8 På den tiden skilte Herren ut Levis stamme til å bære Herrens paktsark, til å stå for Herrens ansikt, til å gjøre tjeneste for Ham, og til å velsigne i Hans navn, helt til denne dag.
9 Derfor har ikke Levi noen del eller arv sammen med sine brødre. Herren er hans arv, slik Herren din Gud sa til ham.
10 Jeg ble værende på fjellet i 40 dager og 40 netter, som den første gangen. Herren hørte meg også denne gangen, og Herren ville ikke ødelegge deg.
11 Så sa Herren til meg: ‘Stå opp og legg ut på reisen din foran folket, så de kan komme inn og ta i eie det landet som Jeg sverget for deres fedre at Jeg ville gi dem.’
12 Og nå, Israel, hva ber Herren din Gud deg om, uten dette at du frykter Herren din Gud, vandrer på alle Hans veier og elsker Ham, at du tjener Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel,
13 så du holder Herrens bud og Hans lover, som jeg befaler deg i dag, til det beste for deg?
14 Sannelig, himmelen og himlenes himler tilhører Herren din Gud, og jorden med alt som er på den,
15 men likevel var det bare dine fedre Herren hadde så kjær at Han elsket dem. Han utvalgte etterkommerne deres, dere framfor alle andre folk, slik det er på denne dag.
16 Derfor skal dere omskjære forhuden på deres hjerte og ikke være stivnakket lenger.
17 For Herren deres Gud er gudenes Gud og herrenes Herre, den store Gud, mektig og fryktinngytende, som ikke gjør forskjell på folk og ikke tar imot bestikkelse,
18 Han som skaffer den farløse og enken deres rett, Han som elsker den fremmede så Han gir ham mat og klær.
19 Derfor skal også dere elske den fremmede, for dere var selv fremmede i landet Egypt.
20 Herren din Gud skal du frykte, Ham skal du tjene, og Ham skal du klynge deg til, og ved Hans navn skal du sverge.
21 Han er din lovsang, og Han er din Gud, Han som har gjort disse store og fryktinngytende gjerningene for deg, som dine øyne har sett.
22 70 sjeler var dine fedre da de dro ned til Egypt, men nå har Herren din Gud gjort deg tallrik som stjernene på himmelen.