Bible

1 Det var i det første regjeringsåret til Dareios’, Ahasverus’ sønn, han som var av medernes slekt og som var gjort til konge over kaldeernes kongerike. 2 I det første året av hans regjeringstid forsto jeg, Daniel, ved hjelp av bøkene, tallet på hvor mange år som det ifølge Herrens Ord til Jeremia skulle gå etter at Jerusalem ble lagt i ruiner. Det var 70 år. 3 Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke Ham i faste med bønnerop og bønn om nåde. Jeg var kledd i sekkestrie og aske. 4 Jeg ba til Herren min Gud og bekjente og sa: «Å Herre, Du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og bevarer miskunnheten mot dem som elsker Deg, og mot dem som holder Dine bud, 5 vi har syndet og gjort ondt, vi har vært ugudelige og gjort opprør, vi har veket av fra Dine bud og Dine dommer. 6 Vi har ikke hørt på Dine tjenere, profetene. De talte i Ditt navn til våre konger og fyrster, til våre fedre og alt folket i landet. 7 Deg, Herre, tilhører rettferdigheten, men oss tilhører vårt ansikts skam. Slik er det på denne dag med oss, Judas menn og de som bor i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte i alle de landene Du har drevet dem bort til, på grunn av den troløshet de har vist mot Deg. 8 Å Herre, oss tilhører vårt ansikts skam, både våre konger, fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot Deg. 9 Barmhjertigheten og tilgivelsen tilhører Herren vår Gud. For vi gjorde opprør mot Ham. 10 Vi hørte ikke på Herren vår Guds røst, så vi vandret etter Hans lover, dem Han ga oss ved sine tjenere, profetene. 11 Ja, hele Israel har overtrådt Din lov, og de har veket av så de ikke hørte på Din røst. Derfor er forbannelsen og eden som er nedskrevet i loven til Moses, Guds tjener, blitt utøst over oss, fordi vi har syndet mot Ham. 12 Han har stadfestet sine ord som Han talte mot oss og våre dommere som dømte oss, ved å føre denne store ulykken over oss. For overalt under himmelen har det aldri blitt gjort noe slikt som det er gjort i Jerusalem. 13 Etter det som er skrevet i loven til Moses, er hele denne ulykken kommet over oss. Likevel kom vi ikke fram med vår bønn for Herren vår Guds ansikt, og vi vendte ikke om fra våre misgjerninger så vi kunne forstå Din sannhet. 14 Derfor hadde Herren ulykken stadig for øye og førte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerningene Han gjør. Men vi hørte ikke på Hans røst. 15 Og nå, Herre vår Gud, Du som førte Ditt folk ut av landet Egypt med mektig hånd og gjorde Deg et navn slik det er i dag, vi har syndet, vi har vært ugudelige. 16 Herre, for all Din rettferdighets skyld: La Din vrede og Din harme vende bort fra Din by Jerusalem, Ditt hellige berg. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og Ditt folk blitt til hån for alle rundt omkring oss. 17 Derfor, vår Gud, hør nå Din tjeners bønnerop og hans bønner om nåde. La Ditt ansikt lyse over Din ødelagte helligdom, for Herrens skyld! 18 Min Gud, bøy Ditt øre og hør! Åpne Dine øyne og se hvordan vi er ødelagt, og byen som er kalt med Ditt navn. For det er ikke på grunn av vår egen rettferdighet vi kommer med våre bønner om nåde for Ditt ansikt, men på grunn av Din store barmhjertighet. 19 Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, hør og grip inn! Vær ikke sen for Din egen skyld, Du min Gud, for Din by og Ditt folk er kalt med Ditt navn.» 20 Mens jeg ennå talte, ba og bekjente min synd og mitt folk Israels synd og bar fram min bønn om nåde for Herren min Guds ansikt, for min Guds hellige berg, 21 ja, mens jeg ennå talte i bønnen, se, da kom den mannen, Gabriel, ham jeg hadde sett i synet i begynnelsen. Han fløy raskt og rørte ved meg. Det var ved tiden for kveldsofferet. 22 Han lærte meg, talte med meg og sa: «Daniel, jeg har nå kommet for å lære deg å forstå. 23 Da du begynte med dine bønner om nåde, gikk det ut et ord, og jeg har kommet for å forklare det for deg, for du er høyt elsket. Legg merke til ordet og forstå synet: 24 70 uker er fastsatt for ditt folk og for din hellige by til å innelukke overtredelsen, til å gjøre slutt på syndene, til å gjøre soning for misgjerning, til å føre fram evig rettferdighet, til å besegle syn og profet og til å salve Det Aller Helligste. 25 Derfor skal du vite og forstå at fra ordet om å gjenreise og bygge opp igjen Jerusalem går ut, inntil Messias, Fyrsten, kommer, skal det være sju uker og 62 uker. Gaten og vollgraven skal bli bygd igjen, men i tider med trengsel. 26 Etter de 62 ukene skal Messias bli utryddet. Ingenting skal Han ha. Folket til en kommende fyrste skal ødelegge byen og helligdommen. Slutten på det skal komme med en flom. Inntil enden skal det være krig, ødeleggelser er fast bestemt. 27 I én uke skal han stadfeste en pakt med de mange. Midt i uken gjør han slutt på slaktoffer og grødeoffer. På avskyelighetens vinge skal det komme en som ødelegger. Det skal vare inntil den fastsatte enden skal bli utøst over den som ødelegger.»