1Saulus, som fremdeles fnyste av trusler og mord mot Herrens disipler, gikk da til øverstepresten
2og ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at han, om han fant noen som tilhørte Veien, enten menn eller kvinner, kunne føre dem bundet til Jerusalem.
3Mens han var på denne reisen og nærmet seg Damaskus, skinte plutselig et lys fra Himmelen rundt ham.
4Da falt han til jorden og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du Meg?»
5Han svarte: «Hvem er Du, Herre?» Da sa Herren: «Jeg er Jesus, Han som du forfølger. Det blir hardt for deg å stampe mot broddene.»
6Så sa han skjelvende og forundret: «Herre, hva vil Du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg opp og gå inn i byen, og det skal bli fortalt deg hva du må gjøre.»
7Mennene som reiste sammen med ham ble stående målløse, for de hørte en stemme, men så ingen.
8Da reiste Saulus seg opp fra bakken, og da øynene hans ble åpnet, så han ingen. De tok ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
9I tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk.
10Det var en disippel i Damaskus som het Ananias. Til ham sa Herren i et syn: «Ananias!» Og han svarte: «Her er jeg, Herre.»
11Da sa Herren til ham: «Reis deg og gå til gaten som blir kalt Den Rette, til Judas’ hus, og spør etter en som heter Saulus fra Tarsos, for se, han ber.
12I et syn har han sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på seg, slik at han kan få synet igjen.»
13Da svarte Ananias: «Herre, av mange har jeg hørt om denne mannen, hvor mye skade han har gjort mot Dine hellige i Jerusalem.
14Og her har han fullmakt fra øversteprestene til å binde alle som påkaller Ditt navn.»
15Men Herren sa til ham: «Gå, for han er et utvalgt redskap for Meg til å bære Mitt navn fram for folkeslag, konger og Israels etterkommere.
16For Jeg vil vise ham hvor mye han må lide for Mitt navns skyld.»
17Ananias gikk av sted og kom inn i huset. Der la han hendene på ham og sa: «Bror Saul, Herren Jesus, som viste seg for deg på veien da du kom, har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt med Den Hellige Ånd.»
18Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han fikk synet tilbake med det samme. Og han sto opp og ble døpt,
19fikk mat og ble styrket. Så ble Saulus noen dager hos disiplene i Damaskus.
20Straks forkynte han Kristus i synagogene, at Han er Guds Sønn.
21Alle som hørte det, sa forundret: «Er ikke dette han som i Jerusalem utryddet dem som påkalte dette Navnet? Og er han ikke kommet hit for å føre dem bundet til øversteprestene?»
22Men Saulus fikk stadig mer kraft, og han forvirret jødene som bodde i Damaskus, ved å bevise at denne Jesus er Kristus.
23Etter at det var gått mange dager, lagde jødene en sammensvergelse for å drepe ham.
24Men planen deres ble røpet for Saulus. De holdt vakt ved portene dag og natt for å drepe ham.
25Da tok disiplene ham om natten og firte ham ned langs muren i en stor kurv.
26Da Saulus var kommet til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene. Men alle var redde for ham, og de trodde ikke at han var en disippel.
27Men Barnabas tok ham og førte ham til apostlene. Han forklarte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, at Han hadde talt til ham, og hvordan han frimodig hadde forkynt Jesu navn i Damaskus.
28Så var han sammen med dem og gikk inn og ut blant dem i Jerusalem.
29Han talte frimodig i Herren Jesu navn og diskuterte med de gresktalende jøder, men de forsøkte å få ham drept.
30Da brødrene fikk vite det, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham av sted til Tarsos.
31Menighetene over hele Judea, Galilea og Samaria hadde nå fred og ble bygd opp. Og ved at de vandret i Herrens frykt og i Den Hellige Ånds trøst, ble de stadig flere.
32Det skjedde da Peter reiste rundt overalt i landet, at han også kom ned til de hellige som bodde i Lydda.
33Der fant han en mann som het Æneas, som hadde vært sengeliggende i åtte år. Han var lam.
34Peter sa til ham: «Æneas, Jesus Kristus helbreder deg. Stå opp og re sengen din!» Da sto han opp med det samme.
35Alle som bodde i Lydda og Saron, så ham, og de vendte om til Herren.
36I Joppe var det en disippelkvinne som het Tabita, som oversatt til gresk heter Dorkas. Denne kvinnen var rik på gode gjerninger og ga mange barmhjertighetsgaver.
37Men det skjedde i de dager at hun ble syk og døde. Da de hadde stelt henne, la de henne på et rom ovenpå.
38Siden Lydda er i nærheten av Joppe og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham. De ba ham innstendig om ikke å utsette å komme til dem.
39Peter brøt da opp og gikk med dem. Da han var kommet fram, tok de ham med til rommet ovenpå. Alle enkene sto sammen med ham og gråt, og de viste fram kjortlene og plaggene Dorkas hadde lagd mens hun hadde vært hos dem.
40Men Peter sendte alle ut, knelte ned og ba. Han vendte seg til kroppen og sa: «Tabita, stå opp!» Og hun åpnet øynene sine, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
41Så rakte han henne hånden og reiste henne opp. Da han hadde tilkalt de hellige og enkene, førte han henne levende fram.
42Dette ble kjent over hele Joppe, og mange kom til tro på Herren.
43Så ble han mange dager i Joppe hos garveren Simon.