Acts 15— BGO

¹Det var noen menn fra Judea som kom ned og underviste brødrene slik: «Hvis dere ikke blir omskåret etter skikken fra Moses, kan dere ikke bli frelst.»

²Paulus og Barnabas fikk derfor ikke lite kamp og diskusjon med dem. Da bestemte de at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle dra opp til Jerusalem, til apostlene og de eldste, og legge dette spørsmålet fram for dem.

³Etter at menigheten hadde fulgt dem et stykke på vei, dro de gjennom Fønikia og Samaria og fortalte om hedningefolks omvendelse. Med dette budskapet skapte de stor glede hos alle brødrene.

⁴Da de var kommet til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten og apostlene og de eldste. De fortalte om alt det Gud hadde gjort ved dem.

⁵Noen fra fariseernes parti som hadde kommet til tro, sto fram og sa: «Det er nødvendig at de blir omskåret, og de må pålegges å holde Moseloven.»

⁶Nå kom apostlene og de eldste sammen for å vurdere denne saken.

⁷Etter at det hadde vært sterke meningsytringer, sto Peter fram og sa til dem: «Menn og brødre, dere vet at for mange dager siden valgte Gud å la det være gjennom meg og min munn at hedningfolkene skulle høre evangeliets ord og komme til tro.

⁸Gud som kjenner hjertet, ga dem vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd, slik som Han gjorde med oss.

⁹Han satte ikke noe skille mellom oss og dem, men renset deres hjerter ved troen.

¹⁰Hvorfor setter dere da Gud på prøve ved å legge et åk på disiplenes nakke, et åk verken våre fedre eller vi har vært i stand til å bære?

¹¹Men vi tror at ved Herren Jesu Kristi nåde skal vi alle bli frelst på samme måte som de.»

¹²Da tidde hele mengden og lyttet til Barnabas og Paulus. De fortalte hvor mange tegn og under Gud hadde virket ved dem blant folkeslagene.

¹³Etter at de hadde tidd stille, tok Jakob ordet og sa: «Menn og brødre, hør på meg!

¹⁴Simon har forklart hvordan Gud først gjestet folkeslagene for å ta ut fra dem et folk for sitt navn.

¹⁵Profetenes ord stemmer overens med dette, slik det er skrevet:

¹⁶Etter dette vil Jeg vende tilbake og bygge opp igjen Davids falne hytte. Jeg vil bygge opp igjen ruinene av den, og Jeg vil gjenreise den,

¹⁷slik at resten av menneskene skal søke Herren, ja, til og med alle hedningfolk som er kalt ved Mitt navn, sier Herren, som gjør alt dette.

¹⁸Fra evighet av er alle Hans gjerninger kjent for Gud.

¹⁹Derfor bedømmer jeg det slik at vi ikke skal gjøre det vanskelig for de av folkeslagene som vender seg til Gud,

²⁰men vi skriver til dem at de skal avstå fra alt det som er gjort urent ved avguder, fra hor, fra det som er kvalt og fra blod.

²¹For fra de eldste slekters tid har Moses hatt dem som forkynner ham i hver by, idet han blir opplest i synagogene hver sabbat.»

²²Da ble det enighet mellom apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, at de skulle sende noen utvalgte menn fra sin egen krets til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas, nemlig Judas, som også ble kalt Barsabas, og Silas. Begge var ledende menn blant brødrene.

²³De skrev dette brevet egenhendig: «Apostlene, de eldste og brødrene, til brødrene som er av hedningfolk i Antiokia, Syria og Kilikia: Vær hilset!

²⁴Ettersom vi har hørt at noen som dro ut fra oss, har forvirret dere med sine ord, gjort deres sjeler urolige og sagt: «Dere må bli omskåret og holde loven» – enda vi ikke har gitt dem noe slikt bud

²⁵– så fant vi det rett, idet vi var helt enige om dette, å sende dere noen utvalgte menn sammen med våre kjære brødre Barnabas og Paulus,

²⁶menn som har våget sitt liv for vår Herre Jesu Kristi navn.

²⁷Vi har derfor sendt Judas og Silas, som også muntlig vil fortelle dere det samme.

²⁸For Den Hellige Ånd og vi fant det rett ikke å legge på dere noen større byrde enn det som er nødvendig:

²⁹At dere avstår fra avgudsoffer og fra blod, fra det som er kvalt og fra hor. Hvis dere holder dere borte fra dette, skal det gå dere godt. Lev vel!»

³⁰De som da ble sendt av sted, kom til Antiokia. Da de hadde samlet hele mengden, overleverte de brevet.

³¹Da de hadde lest det, gledet de seg over oppmuntringen.

³²Judas og Silas, som også selv var profeter, formante og styrket brødrene med mange ord.

³³Etter at de hadde vært der en tid, ble de sendt tilbake med hilsener fra brødrene til apostlene.

³⁴Men Silas fant det rett å bli igjen der.

³⁵Paulus og Barnabas ble også igjen i Antiokia, og sammen med mange andre underviste de og forkynte Herrens Ord.

³⁶Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: «La oss nå dra tilbake og besøke våre søsken i hver by vi har forkynt Herrens Ord, og se hvordan de har det.»

³⁷Barnabas var fast bestemt på at de skulle ta med seg Johannes med tilnavnet Markus.

³⁸Men Paulus var bestemt på at de ikke skulle ta med ham som hadde forlatt dem i Pamfylia, og som ikke hadde fulgt dem i arbeidet.

³⁹Da ble striden så skarp at de skilte lag. Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros.

⁴⁰Men Paulus valgte Silas og dro av sted, etter at han av brødrene var blitt overgitt til Guds nåde.

⁴¹Han dro gjennom Syria og Kilikia, og styrket menighetene.