1Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningfolk hadde tatt imot Guds Ord.
2Da Peter kom opp til Jerusalem, begynte de som var omskåret, å gå i rette med ham.
3De sa: «Du gikk inn til uomskårne og spiste med dem!»
4Peter begynte å forklare dette for dem i sammenheng og sa:
5«Jeg var i byen Joppe og ba. Og jeg kom i henrykkelse og så et syn. En gjenstand lik en stor duk dalte ned; den ble senket fra Himmelen etter de fire hjørnene. Og den kom bort til meg.
6Da jeg studerte den nøyere, fikk jeg se firbeinte dyr på jorden, villdyr, krypdyr og himmelens fugler.
7Jeg hørte en stemme si til meg: ‘Stå opp, Peter, slakt og spis!’
8Men jeg sa: ‘Slett ikke, Herre! For ikke noe vanhellig eller urent har noensinne kommet inn i min munn.’
9Men stemmen svarte igjen fra Himmelen: ‘Det Gud har renset, må ikke du kalle vanhellig.’
10Dette skjedde tre ganger, og alt ble tatt opp igjen til Himmelen.
11Se, i samme stund sto tre menn foran huset jeg var i. De var blitt sendt til meg fra Cæsarea.
12Ånden sa da til meg at jeg skulle gå med dem og ikke tvile på dette. Disse seks brødrene fulgte med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte hvordan han hadde sett en engel stå i huset hans og si til ham: «Send noen menn til Joppe, og kall til deg Simon med tilnavnet Peter!
14Han skal tale ord til deg, og ved de ord skal både du og hele ditt hus bli frelst.»
15Da jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd på dem, slik Han falt på oss i begynnelsen.
16Da husket jeg Herrens Ord, hvordan Han sa: ‘Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd.’
17Hvis altså Gud ga dem den samme gave Han hadde gitt oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg at jeg skulle stå imot Gud?»
18Da de hørte dette, ble de stille. De æret Gud og sa: «Så har altså Gud også gitt hedningfolkene omvendelse til livet.»
19De som nå var blitt spredt etter forfølgelsen som oppsto i forbindelse med Stefanus, reiste helt til Fønikia, Kypros og Antiokia. Og de forkynte ikke Ordet til andre enn jøder.
20Men noen av dem var menn fra Kypros og Kyréne. Da de hadde kommet til Antiokia, talte de til grekerne og forkynte Herren Jesus.
21Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til tro og vendte seg til Herren.
22Denne nyheten kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas av sted for å reise helt til Antiokia.
23Da han kom og fikk se Guds nåde, ble han glad og oppmuntret dem alle til at de helhjertet skulle fortsette å vandre med Herren.
24For han var en god mann, full av Den Hellige Ånd og tro. Og en stor folkemengde ble vunnet for Herren.
25Så reiste Barnabas derfra til Tarsos for å oppsøke Saulus,
26og da han hadde funnet ham, tok han ham med til Antiokia. Slik skjedde det at de gjennom et helt år var sammen med menigheten og underviste et stort antall mennesker. Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne.
27I de dager kom det profeter fra Jerusalem til Antiokia.
28En av dem, en ved navn Agabos, sto da fram, og ved Ånden viste han at det skulle komme en stor hungersnød over hele verden, slik det også skjedde i keiser Klaudius’ dager.
29Da bestemte disiplene at enhver etter økonomisk evne skulle sende nødhjelp til brødrene som bodde i Judea.
30Dette gjorde de også, og de sendte det til de eldste ved hjelp av Barnabas og Saulus.