1Mens kongen bodde i huset sitt, etter at Herren hadde gitt ham ro for alle fiendene hans på alle kanter, skjedde det:
2Kongen sa til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark står under en teltduk.»
3Da sa Natan til kongen: «Gå og gjør alt som ligger deg på hjertet, for Herren er med deg.»
4Men den samme natten skjedde det at Herrens Ord kom til Natan, og det lød slik:
5«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Vil du bygge et hus for Meg, et hus der Jeg skal bo?
6For Jeg har ikke bodd i noe hus siden den dagen Jeg førte Israels barn opp fra Egypt og helt til i dag. Men Jeg har flyttet omkring i et telt, ja, i et tabernakel.
7Hvor Jeg enn flyttet rundt med alle Israels barn, har Jeg da noen gang talt et ord til noen fra Israels stammer, dem jeg befalte å være hyrder for Mitt folk Israel, og sagt: ‘Hvorfor har dere ikke bygd et hus av sedertre for Meg?’
8Derfor skal du nå si til Min tjener David: Så sier Hærskarenes Herre: Jeg tok deg fra saueinnhegningen, hvor du fulgte sauene, for at du skulle bli fyrste over mitt folk, over Israel.
9Jeg har vært med deg hvor du enn gikk, og Jeg har utryddet alle fiendene dine for deg. Jeg har gjort navnet ditt stort, som navnet til stormennene på jorden.
10Jeg utpeker et sted for mitt folk Israel, og Jeg planter dem, så de skal bo på sitt eget sted og ikke flytte mer. Heller ikke skal ondskapens sønner undertrykke dem mer, slik de har gjort før,
11helt fra den dagen Jeg befalte at det skulle være dommere over Mitt folk Israel. Jeg har gjort det slik at du skal få ro for alle dine fiender. Herren forkynner deg nå at Han skal gjøre et hus liv for deg.
12Når dine dagers tall er fullt og du hviler hos dine fedre, skal Jeg reise opp ditt avkom etter deg, som kommer fra ditt eget liv, og Jeg skal grunnfeste hans kongedømme.
13Han skal bygge et hus for Mitt navn, og Jeg skal grunnfeste tronen for hans kongedømme til evig tid.
14Jeg skal være hans Far, og han skal være Min sønn. Hvis han gjør urett, skal Jeg tukte ham med menneskers stav og med menneskebarns slag.
15Men Min miskunn skal ikke vike fra ham, slik Jeg lot den vike fra Saul, ham Jeg tok bort rett foran ditt ansikt.
16Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast for ditt ansikt til evig tid. Din trone skal være grunnfestet til evig tid.»
17Alle disse ordene og hele dette synet bar Natan fram for David.
18Deretter gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Herre? Og hva er mitt hus, siden Du har ført meg så langt som dette?
19Likevel var dette altfor lite i Dine øyne, Herre Herre. Du har også talt om Din tjeners hus langt fram i tiden. Skal dette være en lov for menneskene, Herre Herre?
20Hva mer kan David si til Deg? For Du, Herre Herre, kjenner Din tjener.
21For Ditt ords skyld og etter Ditt eget hjerte har Du gjort hele dette mektige verk, for at Din tjener skulle vite om det.
22Derfor er Du stor, Herre Gud. For det er ingen som Du, og det finnes ingen Gud ved siden av Deg, etter alt det vi har hørt med våre ører.
23Og hvem er som Ditt folk, som Israel? På jorden er det bare det folkeslaget Gud har dratt ut for å forløse som et folk for seg selv, for å gjøre seg et navn. Det gjorde Du for at Du skulle gjøre store og fryktinngytende gjerninger, for Ditt folks skyld som Du forløste for Deg selv ut fra Egypt, fra folkeslagene og gudene deres.
24For Du har gjort Ditt folk Israel til Ditt eget folk til evig tid. Og Du, Herre, er blitt deres Gud.
25Herre Gud, det ordet Du nå har talt om Din tjener og om Hans hus, la det stå fast til evig tid, og gjør som Du har sagt!
26Må så Ditt navn bli opphøyet til evig tid, så det blir sagt: ‘Hærskarenes Herre er Gud over Israel.’ Og Din tjener Davids hus skal bli stadfestet for Ditt ansikt.
27For Du, Hærskarenes Herre, Israels Gud, har åpenbart dette for Din tjener og sagt: ‘Jeg skal bygge et hus for deg.’ Derfor har Din tjener fått det lagt på sitt hjerte å be denne bønnen til Deg.
28Og nå, Herre Herre, Du er Gud, og Dine ord er sanne, og Du har lovt Din tjener denne godheten.
29La det derfor være til behag for Deg å velsigne Din tjeners hus, så det blir stående for Ditt ansikt til evig tid. For Du, Herre Herre, har talt, og må Din tjeners hus være velsignet til evig tid ved Din velsignelse.»