1Så kom alle Israels stammer til David i Hebron, og de talte og sa: «Sannelig, vi er dine bein og ditt kjøtt.
2Også i tidligere tider, da Saul var konge over oss, var du den som ledet Israel ut og førte dem inn. Herren sa til deg: ‘Du skal være hyrde for Mitt folk Israel, og du skal være fyrsten over Israel.’»
3Derfor kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og kong David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel.
4David var 30 år gammel da han ble konge, og han var konge i 40 år.
5I Hebron var han konge over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem var han konge i 33 år over hele Israel og Juda.
6Kongen og mennene hans dro til Jerusalem og gikk imot jebusittene, som bodde i landet. De talte til David og sa: «Du skal ikke komme hit. De blinde og lamme skal drive deg bort.» For de sa: «David kan ikke komme inn her.»
7Likevel inntok David Sions borg, det er Davids by.
8På den dagen sa David: «Hvem som helst kan klatre opp langs veien og følge vannsjakten og beseire jebusittene, de lamme og de blinde, dem som David hater i sin sjel.» Derfor sa de: «Den blinde og den lamme skal ikke komme inn i huset.»
9Så tok David bolig i borgen, og han kalte den Davids by. David bygde på hele strekningen fra Millo og innover.
10David ble større og større, og Herren, Hærskarenes Gud, var med ham.
11Deretter sendte Hiram, kongen av Tyros, budbærere til David, sammen med sedertrær, snekkere og steinhoggere. De bygde et hus for David.
12Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at Han hadde opphøyd kongedømmet sitt for sitt folk Israels skyld.
13Etter at David hadde kommet fra Hebron, tok han seg flere medhustruer og koner fra Jerusalem. Også flere sønner og døtre ble født til David.
14Dette er navnene på dem som ble født til ham i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan, Salomo,
15Jibhar, Elisjua, Nefeg, Jafia,
16Elisjama, Eljada og Elifelet.
17Da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, dro alle filisterne ut for å lete etter David. David fikk høre om det og dro ned til borgen.
18Filisterne dro også av sted og spredte seg i flere flokker i Refa’imdalen.
19Da spurte David Herren om råd og sa: «Skal jeg dra ut mot filisterne? Vil Du overgi dem i min hånd?» Herren sa til David: «Dra ut, for Jeg skal sannelig overgi filisterne i din hånd.»
20Så dro David til Ba’al-Perasim, og der slo David dem. Han sa: «Herren har brutt igjennom fiendene mine rett foran meg, slik vann fosser igjennom.» Derfor kalte han dette stedet Ba’al-Perasim.
21Der forlot de gudebildene sine, og David og hans menn bar dem bort.
22Så dro filisterne opp enda en gang og spredte seg flokkvis utover i Refa’imdalen.
23Derfor spurte David Herren om råd, og Han sa: «Du skal ikke dra dit ut. Gå rundt på baksiden av dem og kom mot dem rett foran baka-trærne.
24Når du hører lyden av noen som marsjerer over toppene på baka-trærne, da skal du rykke hurtig fram. For da skal Herren dra ut foran deg og slå hærstyrken til filisterne.»
25David gjorde som Herren hadde befalt ham. Han slo filisterne ned helt fra Geba og så langt fram som til Geser.