1Men det sto også fram falske profeter blant folket, slik det også skal komme falske lærere blant dere. I hemmelighet skal de lure inn falske lærdommer som leder til fortapelse. De skal fornekte den Herre som kjøpte dem, og føre over seg selv en brå fortapelse.
2Mange skal følge etter på deres veier til fortapelse, og på grunn av dem skal sannhetens vei bli spottet.
3Med grådighet og forførende ord skal de utnytte dere. I lange tider har dommen over dem ikke vært uvirksom, og deres fortapelse slumrer ikke.
4For så sant Gud ikke sparte de engler som syndet, men kastet dem ned i avgrunnen og overga dem til mørkets lenker, så de skulle være i forvaring til dommen.
5Så sant Han ikke sparte den gamle verden, men bevarte Noah, én av åtte mennesker, rettferdighetens forkynner, og lot vannflommen komme over de ugudeliges verden.
6Så sant Han gjorde byene Sodoma og Gomorra til aske og dømte dem til ødeleggelse og gjorde dem til eksempel for dem som senere kom til å leve ugudelig,
7og så sant Han utfridde den rettferdige Lot, som ble plaget under de ugudeliges tøylesløse oppførsel
8– for denne rettferdige som bodde blant dem, ble plaget dag etter dag i sin rettferdige sjel ved å se og høre de lovløse gjerninger
9– like så sant vet Herren hvordan Han skal utfri de gudfryktige fra fristelser og holde de urettferdige under straff i forvaring til dommens dag.
10Aller mest dem som vandrer etter kjøttets urene lyst, og forakter myndighet. De er stolte og egenrådige. De er ikke redde for å spotte høye makter,
11mens engler, som er større i styrke og makt, ikke kommer med noen spottende anklage mot dem innfor Herren.
12Men disse menneskene ligner villdyr uten fornuft, født til å fanges og utslettes. De taler ondt om de ting de ikke forstår, og de skal gå fullstendig til grunne i sin egen fordervelse,
13de får urettferdighetens lønn. De regner det som en glede å bruke dagen til et utsvevende liv. De er som skamflekker til skjensel, og de fråtser i sine egne forførelser mens de fester sammen med dere.
14Deres øyne er fulle av horkvinnen, og de kan ikke slutte å synde. De lurer ubefestede sjeler. De har et hjerte som er opplært i grådighet, og de er forbannelsens barn.
15De har forlatt den rette vei og har gått seg vill. De har fulgt veien til Bileam, sønn av Beor, han som elsket urettferdighetens lønn.
16Men han ble refset for sitt lovbrudd. Et stumt esel talte med et menneskes stemme og stanset profetens galskap.
17De er brønner uten vann, skyer som drives av sted av stormen. Det dype bekmørket holdes av for dem til evig tid.
18For når de taler tomhetens store og stolte ord, får de ved kjøttets lyst og ved umoral narret dem som nettopp har unnsluppet dem som lever i villfarelse.
19Mens de lover dem frihet, er de selv slaver under fordervelsen. For det en ligger under for, det er en også slave under.
20For om de først har flyktet unna verdens urenheter ved å lære vår Herre og Frelseren Jesus Kristus å kjenne, og de så igjen blir viklet inn i disse urenhetene og underlagt dem, da er det siste blitt verre for dem enn det første.
21For det hadde vært bedre for dem om de ikke hadde kjent rettferdighetens vei, enn å ha kjent den for så å vende seg bort fra det hellige budet som ble overgitt til dem.
22Men det har gått med dem som det heter i det sanne ordtaket: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og: Et nyvasket svin velter seg i gjørmen.