1I det niende året han var konge, i den tiende måneden og på den tiende dagen i måneden, skjedde det at Nebukadnesar, Babels konge, og hele hans hær kom imot Jerusalem og slo leir mot den. De bygde en voll rundt den.
2Slik ble byen beleiret helt til kong Sidkias ellevte år.
3På den niende dagen i den fjerde måneden var hungersnøden blitt så stor i byen at det ikke fantes mer mat til folket i landet.
4Da var det noen som brøt seg gjennom bymuren, og om natten flyktet alle stridsmennene gjennom porten mellom de to murene, tett ved kongens hage. Dette gjorde de til tross for at kaldeerne fortsatt lå i leir rundt byen. Kongen tok veien over sletten.
5Men kaldeernes hær satte etter kongen, og de tok ham igjen på slettene ved Jeriko. Hele hans hær ble spredt og forlot ham.
6Så grep de kongen og førte ham opp til Babels konge ved Ribla, og de domfelte ham.
7Sidkias sønner drepte de for øynene på ham, de blindet Sidkia, og de bandt ham med bronselenker og tok ham med til Babel.
8I den femte måneden, på den sjuende dagen i måneden, som var det nittende regjeringsåret til kong Nebukadnesar, Babels konge, kom Nebusaradan, kommandanten for livvakten, en av tjenerne til Babels konge, til Jerusalem.
9Han brente opp Herrens hus og kongens hus. Alle husene i Jerusalem, det vil si alle stormennenes hus, brente han opp med ild.
10Hele kaldeernes hær, som var sammen med kommandanten for livvakten, rev ned Jerusalems murer, helt rundt.
11Resten av folket som var blitt igjen i byen, og desertørene som var gått over til Babels konge, sammen med resten av mengden, ble så ført bort som fanger av Nebusaradan, kommandanten for livvakten.
12Men noen av de fattige i landet lot kommandanten bli igjen som vindyrkere og bønder.
13Bronsesøylene i Herrens hus og vognene og bronsehavet som var i Herrens hus, brøt kaldeerne i stykker. De tok med seg bronsen av alt dette til Babel.
14De tok også bort askekarene, ildskuffene, vekesaksene, røkelsesskålene og alle bronseredskapene som hadde vært brukt i tjenesten.
15Ildfatene og skålene, alt som var av rent gull og rent sølv, tok kommandanten for livvakten med seg.
16De to søylene, det ene havet og vognene som Salomo hadde lagd til Herrens hus, bronsen av alle disse gjenstandene kunne ikke veies.
17En søyle var 18 alen høy, og søylehodet på den var av bronse. Søylehodet var tre alen høyt, og flettverket og granateplene rundt søylehodet var alt sammen av bronse. Den andre søylen var lik, med et flettverk.
18Kommandanten for livvakten tok med seg øverstepresten Seraja, Sefanja, prest av andre rang, og tre dørvoktere.
19Fra byen tok han også med seg en kommandant som hadde oppsyn med stridsmennene, fem menn av kongens nærmeste medarbeidere som ble funnet i byen, den øverste skriveren hos hærføreren i hæren, han som mønstret folket i landet, og 60 menn av folket i landet, som ble funnet i byen.
20Nebusaradan, kommandanten for livvakten, tok så med seg alle disse og førte dem til Babels konge i Ribla.
21Da lot Babels konge alle disse drepe i Ribla i Hamatlandet. På denne måten ble Juda ført bort som fanger fra sitt eget land.
22Så satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over folket som var igjen i landet Juda, over dem Nebukadnesar, Babels konge, hadde latt bli igjen.
23Da alle førerne for hærene, de og deres menn, hørte at Babels konge hadde innsatt Gedalja, kom de til Gedalja i Mispa. Det var Ismael, Netanjas sønn, Johanan, Kareahs sønn, Seraja, netofatitten Tanhumets sønn, og Ja’asanja, sønn av en ma’akatitt, de og deres menn.
24Gedalja sverget for dem og deres menn, og han sa til dem: «Frykt ikke for kaldeernes tjenere! Bo i landet og tjen kongen i Babel, så skal det gå dere godt.»
25I den sjuende måneden skjedde det at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig slekt, kom med ti menn og slo Gedalja i hjel, sammen med de jødene og de kaldeerne som var sammen med ham i Mispa.
26Hele folket, både små og store, og førerne for hærene, brøt da opp og dro til Egypt. For de fryktet for kaldeerne.
27I det trettisjuende året etter at Jojakin, kongen av Juda, var bortført, i den tolvte måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, skjedde det at Evilmerodak, Babels konge, satte Jojakin, kongen av Juda, fri fra fengselet. Det var i det året han ble konge.
28Han talte vennlig til ham og ga ham en mer framtredende plass enn de kongene som var sammen med ham i Babel.
29Så la Jojakin av seg fengselsklærne, og han fikk stadig spise brød for kongens ansikt alle sitt livs dager.
30Alt han hadde bruk for, ble gitt ham som regelmessig underhold fra kongen, en del for hver dag, alle hans livs dager.