1Kongen sendte bud og lot dem hente til ham alle de eldste i Juda og Jerusalem.
2Kongen gikk opp til Herrens hus med hver mann fra Juda. Sammen med ham var alle som bodde i Jerusalem, prestene og profetene og hele folket, både liten og stor. Mens de hørte på, leste han opp alle ordene i Paktens bok, den som var funnet i Herrens hus.
3Så stilte kongen seg ved en søyle og sluttet en pakt for Herrens ansikt om at de skulle følge Herren og holde Hans bud og Hans vitnesbyrd og Hans lover av hele sitt hjerte og hele sin sjel, og at de skulle holde i hevd ordene i denne pakten som var skrevet ned i denne boken. Hele folket gikk inn i pakten.
4Kongen befalte øverstepresten Hilkia, prestene av andre rang og dørvokterne, at alle redskapene som var lagd for Ba’al, for Asjera og for hele himmelens hærskare, skulle bæres ut av Herrens tempel. Han brente opp alt på Kedrons marker utenfor Jerusalem og lot asken av alt føres til Betel.
5Så avsatte han avgudsprestene som kongene av Juda hadde innsatt til å brenne røkelse på offerhaugene i byene i Juda og på alle stedene rundt Jerusalem, også dem som brente røkelse for Ba’al, solen, månen, stjernebildene og hele himmelens hærskare.
6Han førte Asjerapælen ut fra Herrens hus og ned til Kedronbekken utenfor Jerusalem. Så brente han den ved Kedronbekken, knuste den til aske og kastet asken av den på gravene til folkets barn.
7Så rev han ned hyttene til dem som drev tempelutukt i Herrens hus, der kvinnene vevde tepper til Asjera.
8Han hentet alle prestene fra byene i Juda, og offerhaugene der prestene hadde brent røkelse, erklærte han for urene, helt fra Geba til Be’er-Sjeba. Han rev også ned offerhaugene ved portene, både den som var ved inngangen til Josvas port, fyrsten over byen, og den som var til venstre for byporten.
9Men prestene for offerhaugene kom likevel ikke opp til Herrens alter i Jerusalem, men de spiste usyret brød blant sine brødre.
10Han erklærte også Tofet i Hinnoms barns dal for urent, for at ingen skulle la sin sønn eller sin datter gå gjennom ilden for Molok.
11Så fikk han bort hestene som kongene i Juda hadde innviet til solen, rett ved inngangen til Herrens hus, ved det kammeret hoffmannen Natan-Melek hadde i Pavarim. Han brente også solens vogner på ilden.
12Altrene som var på taket, i det øvre kammeret til Ahas, det som kongene av Juda hadde lagd, og altrene som Manasse hadde lagd i de to forgårdene til Herrens hus, rev kongen ned, smuldret dem, og kastet støvet av dem i Kedronbekken.
13Deretter erklærte kongen offerhaugene for urene, de som lå rett overfor Jerusalem, som var på den høyre siden av Fordervelsens berg, og som kong Salomo av Israel hadde bygd for Astarte, sidoniernes avskyelige avgud, og for Kamosj, moabittenes avskyelige avgud, og for Milkom, styggedommen til Ammons barn.
14Han knuste også steinstøttene i småbiter og hogg ned Asjerapælene. Stedene der de hadde stått, fylte han igjen med menneskeknokler.
15Han rev også ned alteret i Betel og offerhaugen som var lagd av Jeroboam, Nebats sønn, han som fikk Israel til å synde. Han rev ned både alteret og offerhaugen. Han satte fyr på offerhaugen og brente og knuste den til støv. Asjerapælen brente han opp.
16Da Josjia snudde seg og så gravene som var der på fjellet, sendte han noen for å hente knoklene ut av gravene, og de brente dem på alteret. Så erklærte han det for urent etter Herrens Ord, det som Guds mann hadde ropt ut da han gjorde kjent disse ordene.
17Så sa han: «Hvilken gravstøtte er det jeg ser?» Da sa mennene i byen til ham: «Dette er graven til den Guds mann som kom fra Juda og ropte ut alle disse gjerningene som du nå har gjort mot alteret i Betel.»
18Han sa: «La ham hvile i fred! La ingen flytte knoklene hans!» Så lot de knoklene hans være, sammen med knoklene til profeten som var kommet fra Samaria.
19Josjia tok også bort alle husene på offerhaugene i Samarias byer, dem Israels konger hadde lagd og slik gjort Herren rasende. Han gjorde med dem som med alt han hadde gjort i Betel.
20Alle prestene som var der på offerhaugene, drepte han på altrene. Han brente menneskeknokler på dem. Så vendte han tilbake til Jerusalem.
21Deretter ga kongen hele folket en befaling og sa: «Hold påske for Herren deres Gud, slik det er skrevet i denne Paktens Bok.»
22Sannelig, en slik påske hadde aldri vært holdt siden dommernes dager, de som var dommere i Israel, og heller ikke i alle de dagene det hadde vært konger i Israel og i Juda.
23Men i det attende regjeringsåret til kong Josjia ble denne påsken holdt foran Herren i Jerusalem.
24Dessuten fikk Josjia bort dem som drev med åndemaning og spiritisme, husguder og avguder, alle de avskyelige tingene som hadde vært å se i landet Juda og i Jerusalem. Dette ble gjort for å holde ordene i loven som var skrevet i den boken presten Hilkia hadde funnet i Herrens hus.
25Før ham hadde det aldri vært en konge som han, som vendte seg til Herren av hele sitt hjerte, av hele sin sjel og av all sin makt, etter hele Moseloven. Heller ikke etter ham sto det fram noen som ham.
26Likevel vendte ikke Herren seg bort fra sin brennende og store vrede, som var blitt opptent mot Juda på grunn av de misgjerningene som Manasse hadde egget Ham med.
27Herren sa: «Jeg skal også støte Juda bort fra Mitt ansikt, slik Jeg støtte Israel bort. Jeg skal kaste denne byen bort fra Meg, byen Jerusalem, som Jeg har utvalgt, og det huset som Jeg sa dette om: Mitt navn skal være der.»
28De andre Josjias gjerninger og alt det han gjorde, er ikke det skrevet ned i krønikeboken om kongene av Juda?
29I hans dager dro Farao Neko, Egypts konge, helt til elven Eufrat for å hjelpe Assurs konge. Kong Josjia gikk imot ham. Men Farao Neko drepte ham straks han fikk se ham ved Megiddo.
30Tjenerne hans førte liket hans fra Megiddo til Jerusalem i en vogn, og de begravde ham i hans egen grav. Folket i landet tok Joakas, Josjias sønn, salvet ham og gjorde ham til konge etter ham.
31Joakas var 23 år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i tre måneder. Hans mors navn var Hamutal, datter av Jeremia fra Libna.
32Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans fedre hadde gjort.
33Farao Neko satte ham i lenker i Ribla i Hamat-landet, så han ikke skulle få være konge i Jerusalem. Han påla landet en skatt på 100 talenter sølv og en talent gull.
34Farao Neko gjorde så Eljakim, Josjias sønn, til konge etter hans far Josjia, og han forandret navnet hans til Jojakim. Farao tok med seg Joakas og dro til Egypt, og han døde der.
35Så ga Jojakim sølvet og gullet til Farao. Men han måtte også kreve skatt fra landet for å betale de pengene Farao befalte. Han krevde inn sølv og gull fra folket i landet, fra enhver etter det han var pålagt å betale, for å gi det til Farao Neko.
36Jojakim var 25 år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i elleve år. Hans mors navn var Sebuda, datter av Pedaja fra Ruma.
37Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans fedre hadde gjort.