1I det tjuetredje regjeringsåret til Joasj, Akasjas sønn, kongen av Juda, ble Joakas, Jehus sønn, konge over Israel i Samaria. Han regjerte i 17 år.
2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og han fulgte Jeroboam, Nebats sønns synder, han som hadde fått Israel til å synde. Han omvendte seg ikke fra dem.
3Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og Han overga dem for all tid i Hasaels hånd, Syrias konge, og i Benhadads hånd, Hasaels sønn.
4Så bønnfalt Joakas Herren, og Herren hørte på ham. For Han så hvordan Israel ble undertrykt, for kongen i Syria undertrykte dem.
5Så ga Herren Israel en befrier, så de ble fridd ut fra arameernes hånd. Og Israels barn fikk bo i teltene sine som før.
6Likevel omvendte de seg ikke fra syndene til Jeroboams hus, han som hadde fått Israel til å synde. Men de vandret i dem. Asjera pælen ble også stående i Samaria.
7For Han lot bare 50 hestfolk, ti vogner og 10 000 fotsoldater bli igjen av Joakas’ hær. For kongen i Syria hadde ødelagt dem og gjort dem lik støvet som trampes ned.
8De andre Joakas’ gjerninger, alt det han gjorde, og hans store makt, er ikke det skrevet ned i krønikeboken om kongene i Israel?
9Så la Joakas seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i Samaria. Deretter ble hans sønn Joasj konge etter ham.
10I det trettisjuende regjeringsåret til Joasj, kongen av Juda, ble Joasj, Joakas’sønn, konge over Israel i Samaria. Han regjerte i 16 år.
11Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han omvendte seg ikke fra alle Jeroboam, Nebats sønns synder, han som fikk Israel til å synde, men han vandret i dem.
12De andre gjerningene til Joasj, alt det han gjorde, og hans store makt, som han utviste da han stred mot Amasja, kongen av Juda, er ikke det skrevet ned i krønikeboken om kongene i Israel?
13Så la Joasj seg til hvile hos sine fedre. Deretter satte Jeroboam seg på hans trone. Joasj ble begravd i Samaria, sammen med de andre kongene i Israel.
14Elisja var blitt syk av den sykdommen som han også døde av. Da kom Joasj, Israels konge, ned til ham, gråt over ansiktet hans og sa: «Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!»
15Elisja sa til ham: «Hent en bue og noen piler!» Så hentet han seg en bue og noen piler.
16Så sa han til kongen i Israel: «Legg hånden din på buen!» Så la han hånden på den, og Elisja la hendene sine på hendene til kongen.
17Så sa han: «Åpne vinduet mot øst!» Og han åpnet det. Da sa Elisja: «Skyt!» Og han skjøt. Han sa: «Herrens pil til utfrielse og pilen til utfrielse fra Syria. For du skal slå syrerne ved Afek helt til du har gjort ende på dem.»
18Da sa han: «Ta pilene!» Så tok han dem. Han sa til kongen i Israel: «Slå på jorden!» Så slo han tre ganger, og så stanset han.
19Guds mann ble vred på ham og sa: «Du skulle ha slått fem eller seks ganger. Da ville du ha slått Syria til du hadde gjort ende på dem. Men nå skal du bare slå Syria tre ganger.»
20Så døde Elisja, og de begravde ham. Også om våren det året kom flokkene fra Moab og plyndret landet.
21Slik skjedde det at mens de holdt på å begrave en mann, fikk de plutselig øye på en flokk som kom for å plyndre. Da la de mannen ned i graven til Elisja. Men da mannen kom ned og rørte ved knoklene til Elisja, våknet han til live og sto på beina.
22Hasael, Syrias konge, undertrykte Israel så lenge Joakas levde.
23Men Herren var nådig mot dem, hadde medynk med dem og vendte seg til dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ennå ikke utrydde dem eller kaste dem bort fra sitt ansikt.
24Hasael, Syrias konge, døde. Så ble hans sønn Benhadad konge i hans sted.
25Joasj, Joakas’ sønn, tok byene tilbake fra Benhadads hånd, Hasaels sønn, de byene han hadde tatt fra hans far Joakas’ hånd i krigen. Tre ganger beseiret Joasj ham og tok Israels byer tilbake.