1Dessuten, brødre, vil vi fortelle dere om den nåde Gud har gitt menighetene i Makedonia:
2Midt i en stor prøvelse og trengsel var deres glede så overveldende at den til tross for deres dype fattigdom kunne virke en rik gavmildhet hos dem.
3Jeg kan bevitne at de ga frivillig etter evne, ja, over evne.
4De ba oss inderlig om at vi måtte ta imot gaven og fellesskapet i tjenesten for de hellige,
5og de ga ikke bare slik vi hadde håpet, de ga seg selv først til Herren og så til oss ved Guds vilje.
6Så oppmuntret vi Titus til å fullføre innsamlingen av denne gaven av nåde, slik han allerede hadde begynt innsamlingen hos dere.
7På samme måte som dere er rike i alle ting, i tro, tale, kunnskap, i all iver og i deres kjærlighet til oss, skal dere nå også være rike i denne gaven som er virket av nåde.
8Jeg sier ikke dette som en befaling, jeg bare prøver ektheten i deres kjærlighet ved å vise til andres iver.
9For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at da Han var rik, ble Han fattig for deres skyld, for at dere ved Hans fattigdom skulle bli rike.
10Her vil jeg gi et råd; det er til deres eget gagn. Ikke bare begynte dere å virke for ett år siden, men dere hadde vilje til det også.
11Men nå må dere fullføre gjerningen. Slik dere var ferdige til å ville dette, må arbeidet bli fullført, ut fra det dere har.
12Hvis det først er et villig sinn, blir det verdsatt etter det en har, og ikke etter det en ikke har.
13For jeg mener ikke at andre skal ha det lettere og dere bli tynget ned.
14Det skal være likhet. Den overflod dere har, skal nå i denne tiden hjelpe de andre som har behov. En annen gang kan da de andre med sin overflod hjelpe dere i det behovet dere måtte ha. Slik kan det være likhet.
15Som det står skrevet: Den som hadde samlet mye, hadde ingen overflod, og den som hadde samlet lite, led ingen mangel.
16Gud være takk, som legger den samme oppriktige omsorgen for dere i Titus’ hjerte.
17Han tok ikke bare imot formaningen, men fordi han selv var så ivrig, reiste han til dere etter eget ønske.
18Vi har sendt med ham den bror som får ros for sin tjeneste for evangeliet i alle menighetene,
19og ikke bare det, men som også ble valgt av menighetene til å reise sammen med oss med denne gaven. Vi er tjenere for denne gaven, til Herrens egen ære, og for å vise deres velvillige sinnelag.
20Slik unngår vi at noen skulle anklage oss på grunn av denne store gaven vi er tjenere for.
21Vi vil gjerne legge vinn på det som er ære verd, ikke bare i Herrens øyne, men også i menneskers øyne.
22Vi har sendt vår bror med dem, en vi ofte har funnet ivrig i mange oppgaver, og som nå viser seg enda mer ivrig, på grunn av den store tilliten vi har til dere.
23Hvis noen har spørsmål om Titus, så la det være klart at han er min medtjener og medarbeider hos dere. Stilles det spørsmål om de andre brødrene våre, så la det være klart at de er menighetenes utsendinger og Kristi ære.
24Derfor skal dere nå la dem få se bevis på deres kjærlighet til dem og på den ros vi ga dere, rett for menighetenes øyne.