1Paulus, Jesu Kristi apostel ved Guds vilje, og vår bror Timoteus, til den Guds menighet som er i Korint, sammen med alle de hellige i hele Akaia:
2Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
3Lovet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud,
4Han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan være i stand til å trøste andre som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.
5For slik Kristi lidelser kommer til oss i rikt mål, blir også vår trøst rikelig ved Kristus.
6Lider vi trengsel, er det til trøst og frelse for dere, og det får sitt uttrykk i tålmodighet i de samme trengslene vi lider. Om vi trøstes, er det til trøst og frelse for dere.
7Vårt håp for dere står fast, for vi vet at slik dere har del i lidelsene, skal dere også få del i trøsten.
8For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengsel vi møtte i Asia. Vi ble i den grad nedtynget at det var mer enn vi maktet, og vi tvilte til og med på om vi skulle berge livet.
9Ja, vi hadde felt dødsdommen over oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, som oppvekker de døde,
10Han som utfridde oss fra en så stor død, og fortsatt frir oss ut. Vi stoler på Ham, at Han fremdeles vil utfri oss.
11Når også dere hjelper oss i forbønn, for at det kan komme takk for oss fra mange mennesker; for den nådegaven som er gitt oss ved manges forbønn.
12For dette er vår ros, vår samvittighets vitnesbyrd er at vi har ferdes i verden, og særlig hos dere, i enkelhet og Guds renhet, ikke i menneskelig visdom, men i Guds nåde.
13For vi skriver ikke noe annet til dere enn det dere leser eller forstår. Nå håper jeg at dere også skal forstå fullt ut,
14slik dere også for en del har forstått oss, at vi er deres ros, slik dere er vår ros på Herren Jesu dag.
15I tillit til dette ville jeg komme til dere først, så dere kunne få enda en nåde.
16Jeg ville dra gjennom deres område til Makedonia, for deretter å komme tilbake fra Makedonia til dere og få hjelp av dere på veien til Judea.
17Da jeg altså planla dette, gjorde jeg det da på en lettsindig måte? Eller er det slik at det jeg planlegger, planlegger jeg ut fra menneskelig svakhet, så det skulle være både ja, ja og nei, nei hos meg?
18Men Gud er trofast; vårt ord til dere var ikke både ja og nei.
19For Guds Sønn, Jesus Kristus, som ble forkynt av oss hos dere – av meg, Silvanus og Timoteus – Han var ikke ja og nei, men i Ham var bare ja.
20For så mange som Guds løfter er, i Ham er de ja, og i Ham er de amen, Gud til ære ved oss.
21Han som knytter oss sammen med dere i Kristus, og som har salvet oss, er Gud.
22Han har også beseglet oss og gitt Ånden som pant i våre hjerter.
23Jeg kaller Gud som vitne for min sjel, at det var for å spare dere at jeg ikke kom til Korint igjen.
24Ikke slik å forstå at vi skal herske over deres tro, men vi er medarbeidere på deres glede, for dere står jo i troen.