1Da Salomo hadde avsluttet bønnen, for det ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofrene. Og Herrens herlighet fylte tempelet.
2Prestene kunne ikke komme inn i Herrens hus, for Herrens herlighet hadde fylt Herrens hus.
3Da alle Israels barn så hvordan ilden for ned, og at Herrens herlighet kom over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden på brolegningen og tilba og priste Herren og sa: «For Han er god, for Hans barmhjertighet varer til evig tid.»
4Så ofret kongen og hele folket slaktoffer for Herrens ansikt.
5Som slaktoffer ofret kong Salomo 22 000 okser og 120 000 sauer. Slik innviet kongen og hele folket Guds hus.
6Prestene tok vare på tjenestene sine. Levittene tjente også Herren med de musikkinstrumentene som kong David hadde fått lagd til å prise Herren med. De sa: «Fordi Hans barmhjertighet varer til evig tid», hver gang David bar fram lovprisningen ved tjenesten deres. Prestene stilte seg rett overfor dem og blåste i trompetene mens hele Israel sto.
7Dessuten innviet Salomo den midterste delen av forgården som var foran Herrens hus. For der ofret han brennoffer og fettet av fredsofrene, fordi bronsealteret som Salomo hadde lagd, ikke hadde plass nok til å romme brennofrene, grødeofrene og fettet.
8På den tiden holdt Salomo høytid i sju dager, og hele Israel med ham, en meget stor forsamling helt fra Lebo-Hamat og bort til Egypterbekken.
9På den åttende dagen holdt de en hellig samling, for de feiret innvielsen av alteret i sju dager og høytiden i sju dager.
10På den tjuetredje dagen i den sjuende måneden sendte han folket tilbake til teltene sine, fylt av glede og lykkelige i hjertet over det gode som Herren hadde gjort mot David, mot Salomo og mot sitt folk Israel.
11Slik fullførte Salomo Herrens hus og kongens hus. Salomo fullførte alt det som var blitt lagt ham på hjertet å gjøre i Herrens hus og hans eget hus, og han ble gitt stor framgang.
12Deretter viste Herren seg for Salomo om natten, og Han sa til ham: «Jeg har hørt din bønn, og Jeg har utvalgt Meg dette stedet som et offerhus.
13Når Jeg lukker himmelen så det ikke kommer regn, eller når Jeg befaler gresshoppene å fortære landet, eller når Jeg sender pest blant Mitt folk,
14hvis da Mitt folk, som er kalt med Mitt navn, ydmyker seg, ber og søker Mitt ansikt og vender om fra sin onde ferd, da skal Jeg høre fra Himmelen og tilgi deres synd og lege deres land.
15Nå skal Mine øyne være åpne, og Mine ører skal lytte til den bønnen som blir bedt på dette stedet.
16For nå har Jeg utvalgt og helliget dette huset, så Mitt navn skal være der til evig tid. Mine øyne og Mitt hjerte skal være der alle dager.
17Og du, hvis du nå vandrer for Mitt ansikt som din far David vandret, så du i alt gjør det Jeg har befalt deg, så du holder Mine lover og Mine dommer,
18da skal Jeg grunnfeste tronen for ditt kongedømme, etter den pakten Jeg sluttet med din far David og sa: ‘Det skal aldri mangle en mann som skal herske i Israel.’
19Men hvis dere vender dere bort og forlater Mine lover og Mine bud som Jeg har gitt for dere, og dere går bort og dyrker andre guder og tilber dem,
20da skal Jeg rykke dem opp fra det landet Jeg har gitt dem. Dette huset som Jeg har helliget for Mitt navn, skal Jeg drive bort fra Mitt ansikt, og Jeg skal gjøre det til et ordtak og et skjellsord blant alle folkene.
21Og dette huset, det som hadde vært så opphøyet, skal alle som går forbi undre seg over og si: ‘Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet og med dette huset?’
22Da skal de svare: ‘Fordi de forlot Herren, sine fedres Gud, Han som førte dem ut av landet Egypt. De har drevet hor med andre guder og tilbedt dem og dyrket dem. Derfor har Han ført all denne ulykken over dem.’»