1Ahas var 20 år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i 16 år. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, slik hans far David hadde gjort.
2Men han vandret på samme vei som Israels konger og lagde støpte bilder til Ba’alene.
3Han brente røkelse i Hinnoms sønns dal, og han brente sine barn i ilden etter styggedommene til de folkeslagene som Herren hadde drevet bort fra Israels barns ansikt.
4Han ofret og brente røkelse på offerhaugene, på høydene og under hvert grønne tre.
5Herren hans Gud overga ham derfor i Arameerkongens hånd. De slo ham og tok fra ham en stor skare av folket, som de gjorde til fanger og bortførte til Damaskus. Så ble han også overgitt i Israels konges hånd. Han slo ham så det ble et stort mannefall.
6For Pekah, Remaljas sønn, drepte 120 000 i Juda på én dag, alle mektige menn, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.
7Sikri, en mektig mann fra Efraim, drepte Ma’aseja, kongens sønn, Asrikam, tjenestemannen som sto over huset, og Elkana som var nest etter kongen.
8Av sine brødre bortførte Israel 200 000 kvinner, sønner og døtre. De tok også med seg et stort bytte fra dem og førte byttet til Samaria.
9Men det var en Herrens profet, og hans navn var Oded. Han gikk ut rett foran hæren som kom til Samaria, og sa til dem: «Se, fordi Herren, deres fedres Gud, var vred på Juda, har Han overgitt dem i deres hånd. Men dere har drept dem med et raseri som når like til himmelen.
10Nå har dere tenkt å tvinge Judas og Jerusalems barn til å være deres slaver og slavekvinner. Men er ikke også dere selv skyldige for Herren deres Gud?
11Derfor, hør nå på meg og send tilbake de fangene dere har bortført fra deres brødre! For Herrens brennende vrede er over dere.»
12Noen av overhodene for Efraims barn, Asarja, Johanans sønn, Berekja, Mesjillemots sønn, Hiskia, Sjallums sønn, og Amasa, Hadlais sønn, sto da fram for dem som kom fra striden,
13og sa til dem: «Dere skal ikke komme hit med fangene, for det hviler allerede skyld for Herren over oss. Dere tenker nok å legge noe til våre synder og vår skyld. Men vår skyld er stor nok, og det hviler brennende vrede over Israel.»
14Da forlot de væpnede mennene både fangene og byttet rett foran lederne og hele forsamlingen.
15Mennene som var utpekt ved navn, sto da fram og tok fangene. De tok klær fra byttet og kledde alle som var nakne blant dem, de ga dem både klær og sandaler. Så ga de dem mat og drikke og salvet dem. Alle dem som var svake, lot de ri på esler. Slik førte de dem til sine brødre i Jeriko, byen med palmetrærne. Så vendte de tilbake til Samaria.
16Samtidig sendte kong Ahas bud til Assurs konge, for at han skulle hjelpe ham.
17For igjen hadde edomittene kommet og angrepet Juda, og de hadde tatt fanger.
18Filisterne hadde også inntatt både byene i lavlandet og sør i Juda, og de hadde inntatt Bet-Sjemesj, Ajjalon, Gederot og Soko med landsbyene som hørte til, Timna med landsbyene som hørte til, og Gimso med landsbyene som hørte til. Og de bosatte seg der.
19For Herren hadde ydmyket Juda på grunn av Ahas, Israels konge, for han hadde oppmuntret til moralsk forfall i Juda og hadde hele tiden vært troløs mot Herren.
20Også Tiglat-Pileser, Assurs konge, kom mot ham og ga ham trengsel, og han hjalp ham ikke.
21For Ahas hadde fått en del av skattene fra Herrens hus, fra kongens hus og fra lederne, og han hadde gitt det til kongen i Assur. Men han hjalp ham ikke.
22I den tiden han var i trengsel, ble kong Ahas stadig mer troløs mot Herren. Slik var kong Ahas!
23For han ofret til Damaskus-gudene, dem som hadde beseiret ham, og han sa: «Fordi gudene til Arams konger hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg.» Men de ble til ødeleggelse både for ham selv og for hele folket.
24Så samlet Ahas sammen redskapene fra Guds hus, han skar redskapene fra Guds hus i stykker, stengte dørene til Herrens hus og lagde seg altere på hvert hjørne i Jerusalem.
25I hver eneste by i Juda bygde han offerhauger til å brenne røkelse for andre guder, og han gjorde Herren, sine fedres Gud, rasende.
26De andre av hans gjerninger og alle hans veier, fra først til sist, se, de er skrevet ned i boken om kongene av Juda og Israel.
27Så la Ahas seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i byen, i Jerusalem. Men de førte ham ikke inn i gravene til Israels konger. Deretter ble hans sønn Hiskia konge etter ham.