1Joasj var sju år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i 40 år. Hans mors navn var Sibja fra Be’er-Sjeba.
2Joasj gjorde det som var rett i Herrens øyne, i alle presten Jojadas dager.
3Jojada tok to koner til ham, og han fikk sønner og døtre.
4Etter dette skjedde det at Joasj fikk lagt på sitt hjerte å sette Herrens hus i stand.
5Så samlet han prestene og levittene og sa til dem: «Dra ut til byene i Juda og samle inn penger fra hele Israel, så deres Guds hus kan settes i stand fra år til år, og se til at dere gjør det snart!» Men levittene gjorde det ikke snart.
6Da kalte kongen til seg øverstepresten Jojada og sa til ham: «Hvorfor har du ikke krevd av levittene at de skal ta med det som er samlet inn til vitnesbyrdets telt fra Juda og fra Jerusalem, etter befalingen fra Moses, Herrens tjener og fra Israels forsamling?»
7For sønnene til Atalja, den ugudelige kvinnen, hadde brutt seg inn i Guds hus, og de hadde brukt alt det hellige fra Herrens hus for Ba’alene.
8På kongens befaling lagde de så en kiste og satte den utenfor porten til Herrens hus.
9De sendte en melding ut over hele Juda og Jerusalem om å komme med alt det som var samlet inn, etter den befalingen Guds tjener Moses hadde gitt Israel i ørkenen.
10Da ble alle lederne og hele folket glade. De kom med gavene sine og la dem i kisten, helt til alt sammen var gitt.
11På den tiden førte levittene kisten til kongens tjenestemann. Da de så at det var så mye penger, kom kongens skriver og øversteprestens tjenestemann og tømte kisten. Deretter tok han den og satte den tilbake på plass. Slik gjorde de dag etter dag og samlet inn mange penger.
12Kongen og Jojada delte alt ut til dem som gjorde tjenestearbeid på Herrens hus. De leide murere og tømmermenn som skulle sette Herrens hus i stand, jernsmeder og bronsesmeder, så Herrens hus skulle utbedres.
13Så holdt arbeidsfolkene på med arbeidet, og de fullførte arbeidet. De satte Guds hus i stand igjen etter husets opprinnelige form, og de gjorde det sterkere enn før.
14Da de var ferdige, kom de med resten av pengene til kongen og Jojada. Av disse lagde de redskaper for Herrens hus, redskaper til tjenesten og ofringen, skåler og kar av gull og sølv. De ofret stadig brennoffer i Herrens hus i alle Jojadas dager.
15Men Jojada ble gammel og mett av dager og han døde. Han var 130 år gammel da han døde.
16De begravde ham i Davids by blant kongene, for han hadde gjort godt i Israel, både mot Gud og Hans hus.
17Etter Jojadas død kom Judas høvdinger og bøyde seg for kongen. Kongen hørte på dem.
18Derfor forlot de Herren, sine fedres Guds, hus, og de tilba Asjerapæler og avguder. Det kom vrede over Juda og Jerusalem fordi de hadde ført skyld over seg.
19Likevel sendte Han profeter til dem for å føre dem tilbake til Herren. De vitnet mot dem, men de ville ikke høre.
20Da kom Guds Ånd over Sakarja, presten Jojadas sønn, som sto fram for folket. Han sa til dem: «Så sier Gud: ‘Hvorfor bryter dere Herrens bud? Slik kan det ikke gå dere godt. Fordi dere har forlatt Herren, forlater også Han dere.’»
21Men de sammensverget seg mot ham, og på befaling fra kongen steinet de ham i forgården til Herrens hus.
22For kong Joasj husket ikke på den miskunnheten hans far Jojada hadde vist ham, men drepte hans sønn. Idet han døde, sa han: «Må Herren se dette og gjengjelde det!»
23Om våren det samme året skjedde det at hæren fra Aram kom opp mot ham. De kom til Juda og Jerusalem og utryddet alle folkets ledere fra folket, og de sendte hele byttet sitt til kongen i Damaskus.
24Arameernes hær kom bare med en liten flokk menn. Men Herren overga en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. De hadde nå fullført dommen over Joasj.
25Da de hadde trukket seg tilbake fra ham – for de etterlot ham alvorlig såret – sammensverget hans egne tjenere seg mot ham på grunn av blodet fra sønnene til presten Jojada, og de drepte ham på sengen hans. Slik døde han. De begravde ham i Davids by, men de begravde ham ikke i kongegravene.
26Dette er dem som sammensverget seg mot ham: Sabad, ammonittkvinnen Sjimats sønn, og Josabad, moabittkvinnen Sjimrits sønn.
27Om hans sønner, de mange profetordene mot ham og hvordan han satte Guds hus i stand, se, dette er nedskrevet i historieverket i kongebøkene. Deretter ble hans sønn Amasja konge etter ham.